@article{Yennie Lindgren_Lindgren_2016, title={Kampen om idémessige forklaringer på japansk sikkerhetspolitikk: Kina i Japans identitetskonstruksjon}, volume={74}, url={https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/403}, DOI={10.17585/ip.v74.403}, abstractNote={<p>I perioden 2010 til 2014 nådde konflikten om Senkakuøyene mellom Japan og Kina et klimaks. I denne artikkelen studerer vi den offisielle og dominerende japanske sikkerhetspolitiske diskursen vedrørende konflikten mellom Japan og Kina om Senkakuøyene i konfliktens klimaksperiode. Målet er å bidra til den relasjonelle litteraturen med en dyptpløyende casestudie av Kinas rolle som Den andre i japansk identitetskonstruksjon i en kritisk periode i Øst-Asia. Casestudien er basert på lesning av bidrag fra og intervjuer med japanske myndigheter og eliter: politikere, akademikere, intellektuelle og andre meningsytrere i japansk offentlighet. Vi presenterer de mest sentrale identitetsmarkørene som benyttes til å kontrastere Japan mot Kina og hvordan disse kobles sammen til representasjoner av landene. Funnene fra casestudien støtter andre relasjonelle studier som foreslår at Japans identitet har vært i rask endring siden slutten av den kalde krigen. En av de viktigste endringene har vært at det i dag er mer legitimt å bruke militærmakt for avskrekkingsformål enn i etterkrigstiden i Japan.</p> <h3 class="label">Abstract in English</h3> <p>The Senkaku islands dispute between Japan and China underwent a period of heightened tension between 2010–2014. In this article we study the official and dominant Japanese discourse on the Senkaku islands dispute between Japan and China during this period. The objective is to contribute to the relational studies literature with an in-depth case study of China’s role as the ‘other’ in Japan’s identity construction during a critical period in East Asia. The article’s case study is based on a reading of texts from the Japanese government, elite politicians, academics, intellectuals and others engaged in Japan’s public sector. We present the most central signs that are used to contrast Japan and China and discuss the connection between these signs and their role in Japanese identity making. Our case study findings support those of other relational studies which suggest that Japan’s identity has undergone significant change since the end of the Cold War. The emergence of a Japanese identity where the use of military power for deterrence purposes seems more legitimate than in the postwar period is one of the most important changes today.</p>}, number={3}, journal={Internasjonal Politikk}, author={Yennie Lindgren, Wrenn and Lindgren, Petter Y.}, year={2016}, month={sep.} }