TY - JOUR AU - Wimpelmann, Torunn PY - 2022/08/17 Y2 - 2024/03/28 TI - Den feministiske krigen og dens ofre JF - Internasjonal Politikk JA - Internasjonal Politikk VL - 80 IS - 2 SE - Fokusartikkel - fagfellevurdert DO - 10.23865/intpol.v80.3947 UR - https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/3947 SP - 285–297 AB - <p>Invasjonen av Afghanistan i 2001 ble delvis rettferdiggjort som en krig for å redde afghanske kvinner. Artikkelen viser hvordan denne – dypt problematiske – «feministiske» innrammingen av krigen på mange måter har overskygget for det som har funnet sted av betydelige fremskritt når det gjelder kvinners situasjon i perioden etter 2001. Videre utforsker jeg hvordan disse fremskrittene ble underkjent som så utbetydelige at de uten større konsekvenser kunne settes til side i en mulig fredsavtale med Taliban. Dermed ble afghanske kvinneaktivister som ønsket å fremme krav om kvinners rettigheter i en eventuell fredsprossess anklaget for å sette sine egne elitistiske behov foran muligheten til å få slutt på krigen. Et liknende motsetningsforhold har oppstått etter at Taliban tok makten i august 2021, i form av et konstruert valg mellom befolkningens mulighet til å overleve den humanitære krisen i kjølvannet av Talibans maktovertakelse på den ene siden, og å insistere på prinsippene knyttet til kvinners rettigheter på den andre.</p><p><strong>Abstract in English</strong><br /><strong>The Feminist War and Its Victims</strong><br />The 2001 invasion of Afghanistan was partially justified as a war to liberate the country’s women. This article shows how the – deeply problematic – ‘feminist’ framing of the war in many ways eclipsed the significant progress that has taken place in regards to Afghan women’s rights since 2001. Furthermore, I explore how such progress came to be denoted as so insignificant as to be easily cast aside in a prospective peace agreement with the Taliban. Afghan women activists who sought to advance women’s rights in a potential peace process were accused of prioritizing their own elitist interests above the possibility of ending the war. A similar dichotomy has emerged after the Taliban’s seizure of power in 2021, in the shape of a posited choice between the population’s ability to survive the humanitarian crisis developing in the aftermath of Taliban’s takeover on the one hand, and insisting on principles of women’s rights on the other.</p> ER -