https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/issue/feed Internasjonal Politikk 2022-03-21T15:57:20+01:00 Tidsskriftet Internasjonal Politikk ip@nupi.no Open Journal Systems <p>Internasjonal Politikk er det ledende skandinaviskspråklige fagtidsskriftet innen internasjonale studier. Tidsskriftet legger til grunn en åpen og bred tilnærming til fagområdet, som tar utgangspunkt i det vi studerer, heller enn hvordan vi studerer det.</p> https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/3240 Norge som mål for utenlandske investeringer: Trender og forklaringer 2022-03-21T15:14:57+01:00 Hans Jørgen Gåsemyr hg@nupi.no Hege Medin Katia.Stieglitz@cappelendamm.no <p>Utenlandske investeringer er en viktig del av økonomien i mange land. Det gjelder også Norge, hvor utenlandskontrollerte foretak sysselsetter 21 prosent av arbeidstakerne i privat næringsliv. Samtidig vet vi at strømmene av investeringer internasjonalt er i endring, med vekst i aktiviteten fra stater som tidligere har investert lite utenlands. Det gjelder spesielt Kina, men også India, Russland og noen andre ikke-tradisjonelle investorland. I denne artikkelen studerer vi hvordan Norges posisjon som destinasjon for investeringer endrer seg. Vi diskuterer utviklingen i lys av etablerte teorier innen samfunnsøkonomi og statsvitenskap.</p> <p><strong>Abstract in English:</strong><br><strong>Norway as a Destination for Foreign Investment: Trends and Explanations</strong><br>Foreign investment is an important component of the economy of many countries. This is the case for Norway too, where foreign-controlled enterprises employ 21 percent of the workers in the (private) business sectors. We know that foreign investment flows are changing, with increased activity from countries that have traditionally invested little abroad. This is true for China, especially, but also for India, Russia, and some other non-traditional investor countries. In this article, we study how Norway’s position as a destination for investment is changing. We discuss the developments in relation to established theories within economics and political science.</p> 2022-03-21T14:33:33+01:00 Opphavsrett (c) 2022 Hans Jørgen Gåsemyr, Hege Medin https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/3271 Legitimering mellom normer og interesser. Norges våpeneksport til land som kriger i Jemen 2022-02-21T09:27:05+01:00 Susanne Therese Hansen susanne.hansen@ntnu.no <p>Norge er internasjonalt forpliktet til å avstå fra våpeneksport dersom det er overveiende sannsynlig at materiellet som eksporteres kan brukes i humanitærrettsbrudd. I tillegg har Norge nasjonale vedtak om å ikke eksportere våpen til krigende land uten at eksporten er sikkerhetspolitisk motivert, fortrinnsvis av alliansehensyn. Likevel vedvarte Norges eksport av militærmateriell til flere land i den Saudi-Arabia-ledede koalisjonen under krigen i Jemen; en koalisjon som har begått utallige humanitærrettsbrudd i Jemen, og som Norge eksporterer til på kommersielt grunnlag. Denne artikkelen undersøker hvordan norske myndigheter har legitimert våpeneksporten til land som kriger i Jemen. Artikkelen finner at legitimeringen er konstruert rundt fem dimensjoner, hvorav fire tar form som offentlig kommuniserte forsikringer om at norske myndigheter har full kontroll og følger regelverket. En femte dimensjon, bevisst utelatt og ikke-kommunisert av myndighetene, men synlig i lekkede kilder, omhandler bekymringer om at stans i eksporten kan skade forsvarsindustriens markedsmuligheter i regionen. Artikkelens konklusjon er todelt: For det første viser kombinasjonen av forsikringer og utelatelse at legitimeringen av eksporten til koalisjonslandene i stor grad er ment å berolige kritikere. For det andre viser innholdet i legitimeringen at eksporten hviler på en tidvis feilaktig fortolkning av retningslinjene for våpeneksporten.</p> <p><strong>Abstract in English:</strong><br><strong>Legitimation Between Norms and Interests. Norway’s Arms Exports to Countries at War in Yemen</strong><br>Norway is internationally obliged to abstain from arms exports in the presence of an overriding risk that the exported equipment can be used in international humanitarian law violations. In addition, Norwegian national decisions state that Norway should not export weapons to warring countries without the export being motivated by security policy, particularly alliance considerations. Nevertheless, Norway’s arms exports to several countries in the Saudi Arabia-led coalition persisted during the war in Yemen; a coalition that has committed numerous humanitarian law violations in Yemen, and to which Norway exports on a commercial basis. This article examines how the Norwegian government has legitimized its arms exports to countries in the coalition. The article finds that the government’s legitimation is constructed around five dimensions, four of which take the form of publicly communicated reassurances that the government is in full control and follows the regulations. A fifth dimension, deliberately omitted and not communicated by the government, but visible in leaked sources, contains concerns that stopping exports could damage the defence industry’s market opportunities in the region. The article’s conclusion is twofold: First, the combination of reassurances and omissions shows that the legitimation is largely intended to reassure critics. Secondly, the content of the legitimation shows that exports are based on sometimes incorrect interpretations of the guidelines for arms exports.</p> 2022-02-21T09:21:52+01:00 Opphavsrett (c) 2022 Susanne Therese Hansen https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/3096 Kommersiell sporing – nasjonal risiko 2022-02-21T09:26:59+01:00 Vivi Ringnes WIlhelmsen vwilhelmsen@mil.no <p>Omfattende kommersiell datasporing og salg av svært detaljerte digitale profiler for markedsføring kan utnyttes og manipuleres av fremmede makter for spionasje, sabotasje og&nbsp;<em>subversion</em>. Datasettenes digitale natur medfører større detaljgrad, maskinlesbarhet optimalisert for automatisering, lange tidsserier, sanntidspotensial og mindre ressurskrevende datainnhenting sammenlignet med analoge metoder. Et globalt, uoversiktlig datamarked er sårbart for dataangrep og manglende verdikjedekontroll. Påstått anonymisering er ikke tilfredsstillende, og økt lagrings- og prosesseringskraft gjør datasettene stadig mer sårbare for reidentifikasjon. Samfunnsdigitalisering, smarte enheter og overvåkningskapitalismen intensiverer og forenkler inntrengningen i den private sfære. Morgendagens ledere kan i teorien spores fra vugge til grav, den store datamengden kan utlede informasjon som burde være gradert. Overvåkningskapitalismen, i kombinasjon med åpenhetens dilemma, tilsier at store datamengder i fri dressur derfor bør være en kilde til bekymring. Samlet vil de strategiske effektene av persondata kunne få potensielle konsekvenser for både samfunns- og statssikkerheten. I det digitale rom blir derfor personvernsikkerhetsdilemma en falsk dikotomi. En demokratisk stat vil aldri kunne kontrollere borgernes totale digitale liv. Stadig økt overvåkning vil alltid møte kritikk knyttet til at det utfordrer demokratiske prinsipper. Og statens overvåkningsmonopol er utfordret. Artikkelen konkluderer derfor med at vi i større grad bør anse personvern som et kollektivt anliggende, og at sterk personvernlovgivning kan være et verktøy for nasjonal sikkerhet.</p> <p><strong>Abstract in English:</strong><br><strong>Digital Tracking – a Matter of National Security</strong><br>More complex threat actors and risk assessments, e.g., hybrid threats, are often met with calls for increased government surveillance, which is of concern for democratic integrity. The two are therefore often presented as opposite poles. However, surveillance capitalism and the sale of extensive digital profiles can be manipulated and exploited by foreign powers for espionage, sabotage and subversion. The strategic effect is likely to increase as digitalization of governance, Smart Cities and IoT, as well as data storage and processing capacity, increase. The large amount of data can uncover information that should have been subject to clearance, tomorrow’s leaders can in theory be tracked from infancy. In essence, the sale of personal data can have strategic effects on national security. As Surveillance capitalisms challenge the government surveillance monopoly, we should view privacy as a collective value for national defense.</p> 2022-02-21T09:20:49+01:00 Opphavsrett (c) 2022 Vivi Ringnes WIlhelmsen https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/3420 Diskursiv avpolitisering av demokratiet: Å forstå autoritær konsolidering i Russland gjennom Jacques Rancières tenkning 2022-02-07T13:32:34+01:00 Anni Roth Hjermann a.r.hjermann@ilos.uio.no <p>Denne artikkelen undersøker diskursens rolle i konsolidering av autoritære regimer. Gjennom å etablere en dialog mellom Jacques Rancières arbeider om politikk og avpolitisering og poststrukturalistisk diskursanalyse argumenterer artikkelen for at diskursiv avpolitisering bidrar til at autokratier befester seg, og viser at autoritær konsolidering ofte finner sted i skjæringsfeltet mellom nasjonal og internasjonal politikk. Artikkelen retter et særskilt søkelys på Rancières begrep om&nbsp;<em>kløfter</em>&nbsp;som politikkens scene, og teoretiserer hvordan slike kløfter nøytraliseres i avpolitisering. Artikkelen fremsetter så en metode for å analysere diskursiv avpolitisering empirisk ved å konseptualisere Rancières logikker som idealtypiske avpolitiseringsdiskurser, og illustrerer denne analytiske strategien ved å anvende den på russisk offisiell diskurs i senere år (2015–2020). Slik forklarer artikkelen hvordan diskursive konstruksjoner har befestet Russland som autokrati: Den viser at autoritær konsolidering i Russland under Putin muliggjøres av rotfestede avpolitiserende diskurser som (re)produseres og forsterkes i et sammenvevet innenriks- og utenrikspolitisk felt. Artikkelen fremmer begrepet diskursiv avpolitisering som et nytt perspektiv på fagdebatter om den liberale verdensordens utfordringer og såkalte hybridregimer.</p> <p><strong>Abstract in English:</strong><br><strong>Depoliticizing Democracy Through Discourse: Understanding Authoritarian Consolidation in Russia through Jacques Rancière’s Political Theory</strong><br>This article investigates the role of discourses in processes of authoritarian consolidation. By bringing Jacques Rancière’s works on politics and depoliticization into dialogue with poststructuralist discourse analysis, the article argues that discursive depoliticization contributes towards authoritarian consolidation, and displays how authoritarianism deepens in a co-dependent nexus of domestic and international politics. Focusing in particular on Rancière’s concept of gaps as the stage for politics, the article theorizes how gaps are neutralized in depoliticization. The article offers a method for unpacking discursive depoliticization empirically by conceptualizing Rancière’s logics as ideal-typical depoliticizing discourses, and illustrates this analytical strategy through analysis of Russian official discourse in recent years (2015–2020). The article thereby explains how discursive constructions have strengthened Russian autocracy: Entrenched depoliticizing discourses, produced and reinforced in a co-constitutive internal/external sphere, makes possible authoritarian consolidation in Russia under Putin. The article puts forward the concept of discursive depoliticization as a novel perspective on challenges to the liberal international order, and on “hybrid” regimes.</p> 2022-02-07T13:29:07+01:00 Opphavsrett (c) 2022 Anni Roth Hjermann https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/3078 Grænser for handlefrihed: Skandinaviske stater i asymmetrisk bilateralt diplomati 2022-01-26T09:58:22+01:00 Hans Mouritzen hmo@diis.dk <p>Bilateralt diplomati er ikke en skandinavisk spidskompetence, men det har fået stigende betydning i dagens verden. Et antal cases analyseres her, i hvilke de skandinaviske lande er blevet bilateralt ’disciplineret’ af stormagter som Rusland, Kina, Indien eller USA. Sammenlignet med de første ca. 15 år efter Den Kolde Krig med amerikansk hegemoni og EU’s normative magt har de nordiske lande måttet erfare en indsnævring af deres handlefrihed. Det er ikke længere muligt, uden betydelige omkostninger, at kritisere stormagter baseret på universelle værdier. Generelt er det selvsagt vigtigt for beslutningstagere at respektere statens eksterne handlefrihed. Men på den anden side må de ikke være overforsigtige og undlade at prøve grænser af, bl.a. af hensyn til den hjemlige arena. ’Bastioner’ må etableres og forsvares med troværdighed. Handlefrihedens grænser er svære at identificere, men prøveballoner, paralleladfærd med beslægtede lande eller måske brug af ’historiens lære’ kan være gangbare metoder.</p> <p><strong>Abstract in English:</strong><br><strong>Limits to Action Space: Scandinavians in Bbilateral Diplomacy</strong><br>Bilateral diplomacy is not a Scandinavian favourite sport, but it has become increasingly important in today’s world. A number of cases are analysed, in which Scandinavian countries have been “disciplined” bilaterally by great powers (Russia, China, India and the US). Compared to the first 15 years, roughly, after the Cold War, with American unipolarity and EU normative power, the Scandinavians have seen a narrowing of their freedom of manoeuvre (action space). It is no longer possible, without significant costs, to criticise great powers based on universal values. In general, it is crucial for decision-makers not to overstep their state’s freedom of manoeuvre. But on the other hand, they should not be docile and desist from occasionally challenging its limits, also considering their domestic arena. “Bastions” should be credibly construed and defended. The limits of action space are difficult to discern, but trial balloons, parallel action with related countries, or “lessons of the past” could be helpful.</p> 2022-01-26T09:55:54+01:00 Opphavsrett (c) 2022 Hans Mouritzen https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/3816 Norske perspektiver på etterretning 2022-03-21T15:57:20+01:00 Stig Stenslie myra@nupi.no <p>Stig Stenslie (Senter for etterretningsstudier, Etterretningsskolen) anmelder de tre følgende bøkene: The Problem of Secret Intelligence av Kjetil Anders Hatlebrekke (Edinburgh University Press, 2019); Intelligence Oversight in the Twenty-First Century, redigert av Ian Leigh og Njord Wegge (Routledge, 2019); og Intelligence Relations in the 21st Century, redigert av Tom Røseth og John Michael Weaver (Palgrave Macmillan, 2020).</p> 2022-03-21T14:34:21+01:00 Opphavsrett (c) 2022 Stig Stenslie https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/3618 Den militære profesjonen 2022-01-10T10:03:00+01:00 Harald Høiback hahoiback@forsvaretsmuseer.no <p>Boka <em>Den militære profesjonen, staten og samfunnet</em>&nbsp;<em>– introduksjon til militære studier </em>handler i liten grad om den militære profesjonnen.&nbsp;</p> 2022-01-10T08:30:35+01:00 Opphavsrett (c) 2022 Harald Høiback