https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/issue/feed Internasjonal Politikk 2020-06-25T14:17:22+02:00 Tidsskriftet Internasjonal Politikk ip@nupi.no Open Journal Systems <p>Internasjonal Politikk er det ledende skandinaviskspråklige fagtidsskriftet innen internasjonale studier. Tidsskriftet legger til grunn en åpen og bred tilnærming til fagområdet, som tar utgangspunkt i det vi studerer, heller enn hvordan vi studerer det.</p> https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/2390 Innledning: Bosnia-Hercegovina 25 år etter Srebrenica 2020-06-25T14:17:08+02:00 Torkel Brekke torkelbr@oslomet.no <p>Artikkelen er en kort innledning til et temanummer om den politiske situasjonen i Bosnia-Hercegovina. Anledningen for temanummeret er at det i juli 2020 er 25 år siden den bosnisk-serbiske hæren inntok Srebrenica og massakrerte 8000 bosnjaker.</p> <p><strong>Abstract in English: <br>Introduction: Bosnia and Herzegovina 25 Years after Srebrenica</strong></p> <p>This article is a brief introduction to a thematic issue about the political situation in Bosnia and Herzegovina. The occasion for the issue is that in July 2020 it is 25 years since the Bosnian-Serb army took Srebrenica and massacred 8,000 Bosniaks.</p> <p>&nbsp;</p> 2020-06-25T12:46:34+02:00 Opphavsrett (c) 2020 Torkel Brekke https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/2317 Srebrenica 25 år etter – hvordan kunne folkemordet skje? 2020-06-25T14:17:13+02:00 Svein Mønnesland sveinmon@ilos.uio.no <p>Folkemordet i Srebrenica i juli 1995 opprørte en hel verden. Siden 1992, da krigen brøt ut, hadde Bosnia-Hercegovina vært under internasjonalt oppsyn. Artikkelen drøfter hvordan folkemord og grove krigsforbrytelser kunne foregå i årevis uten å bli stanset. Fokus er på den rolle de internasjonale faktorene spilte – FN, EU, Nato og stormaktene. Hvorfor var det så stor motstand mot bruk av makt? Delvis kan det ha vært på grunn av manglende forståelse av hva som skjedde, en oppfatning av at Balkan var preget av århundregammelt hat. Noen vestlige land hadde sine egne interesser i området. For vestlige politikere var det enkleste ikke å gjøre noe. FN sendte fredsbevarende styrker til et land i krig, noe som var katastrofalt for styrkene selv og for FNs prestisje. De tiltakene som ble satt i verk, som Sikkerhetsrådets resolusjoner, økonomiske sanksjoner, våpenembargo, FN-sikrede områder og flyforbud, førte ikke til at krigshandlingene avtok. Også mange norske politikere var sterkt imot militær inngripen. Den serbiske hæren var for sterk, en militær løsning var ikke mulig. Dette viste seg å være feil. Folkemordet i Srebrenica fikk FN og Nato til å gå inn for maktbruk i september 1995. En begrenset militær aksjon var nok til å få slutt på krigen, og reelle fredsforhandlinger kunne begynne.</p> <p><strong>Abstract in English: <br>Srebrenica 25 Years After – How Could the Genocide Happen?</strong></p> <p>The genocide in Srebrenica in July 1995 shocked the world. Since 1992, when the war broke out, Bosnia and Herzegovina had been supervised by the international community. The article discusses why genocide and crimes against humanity could happen without being stopped. Focus is on the role of the relevant international participants, the UN, the EU, NATO and the great powers. Why was there a strong opposition against use of force? It was partly due to weak understanding of what was going on, a concept of the Balkans as a region of inherent centuries-old hatred. Some Western states had their own interests in the region. For Western politicians the easiest way was to do nothing. The UN sent peacekeepers to a country at war, which turned out to be a catastrophe for the peacekeepers and for the prestige of the UN. Measures like Security Council resolutions, economic sanctions, arms embargo, safe havens and no-fly zones did not work. Many Norwegian politicians were strongly opposed to military intervention. The Serbian army was too strong, a military solution was not possible. This turned out to be wrong. The genocide in Srebrenica triggered the use of force by the UN and NATO in September 1995. A limited military action was enough to end the war, after which real peace talks could start.</p> 2020-06-25T12:46:55+02:00 Opphavsrett (c) 2020 Svein Mønnesland https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/2319 «Isto sranje, novo pakovanje». 25 år etter Srebrenica: Ideen om etnisk rene stater har fortsatt betydning i Bosnia-Hercegovina 2020-06-25T14:17:17+02:00 Jon Hallvard Kværne jonkvaerne@yahoo.com <p>Det er gått en generasjon siden krigen i Bosnia-Hercegovina var over. Likevel lever landets innbyggere fortsatt i fattigdom og frustrasjon. Det kan virke som et mysterium at Bosnias stabile politiske elite holder seg ved makten i valgperiode etter valgperiode, uten å bli alvorlig utfordret. Dette på tross av at de jevnlig er involvert i korrupsjonsskandaler som tapper staten for ressurser, hindrer en velfungerende administrasjon og ødelegger tilliten mellom borgerne. Hva er det politikerne gir sine velgere, når de ikke kan gi dem fremskritt og velstand? En viktig del av svaret er: ideen om «etnisk rene» stater. Denne ideen betinger fortsatt mye av politikken i Bosnia-Hercegovina så vel som i flere av de andre jugoslaviske etterfølgerstatene. Aktører utenfra utnytter dette for å oppnå egne mål. Spesielt ser det ut som om Republika Srpskas sterke mann, Milorad Dodik, får russisk hjelp i stadige forsøk på å ytterligere sementere etniske skillelinjer i Bosnias statsordning. Men like lite som på 1990-tallet gir ideen om etnisk separasjon svar på hvordan landene i regionen kan oppnå velstand og leve i fred med naboene.</p> <p><strong>Abstract in English:<br></strong><strong>«Isto sranje, novo pakovanje». 25 Years after Srebrenica: The Idea of Ethnically Pure States Still Influential in Bosnia-Herzegovina</strong></p> <p>25 years have passed since the end of the war in Bosnia-Herzegovina. In spite of this, the citizens live in poverty and frustration. It is hard to grasp how Bosnia’s enduring political elite can stay in power without being seriously challenged. Even though they regularly figure in corruption scandals that drain the state’s resources, hobble the administration and institutions and destroy mutual trust within the population. What, then, do the politicians offer their voters, when they cannot deliver progress and prosperity? A key part of the answer is: the idea of an ‘ethnically pure’ state. This idea still has a large impact on politics in Bosnia-Herzegovina, as well as in the other Yugoslav successor states. External actors are exploiting the idea for their own purposes; in particular it seems the Republika Srpska strongman, Milorad Dodik, is getting Russian help in his continuing endeavour to further cement ethnic divisions in Bosnia. But just like in the 1990s, the idea of ethnic separation fails to offer solutions as to how the region’s countries can become prosperous and live in peace with their neighbours.</p> 2020-06-25T12:47:19+02:00 Opphavsrett (c) 2020 Jon Hallvard Kværne https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/2318 Fortellingene om Bosnia 2020-06-25T14:17:19+02:00 Edin Kozaric edin.kozaric@gmail.com <p>Denne artikkelen er en oppmuntring til min generasjon av bosniere i diasporaen om å løsrive forsoningen med fortiden fra kontemporære politiske narrativer og nasjonsbyggingsprosesser i Bosnia. Artikkelen er således et forsvar for anvendelse av krigens mørke kapitler som momenter i narrativer som overskrider de allerede etablerte, og den legger frem et argument for at Bosnias urealiserte fellesskapspotensial utgjør diasporaens mest potente arv etter krigen.</p> <p><strong>Abstract in English:</strong> <br><strong>Stories of Bosnia</strong></p> <p>This essay is an encouragement for my generation of Bosnians in the diaspora to emancipate processes of consolidation with the past from the contemporary political narratives and nation-building processes in Bosnia. Furthermore, the essay provides a justification for the appropriation of the darker chapters of the Bosnian war as moments in narratives which transcend those already established, and argues that the unrealized communal potential in Bosnia constitutes the diaspora’s most potent heritage after the war.</p> <p>&nbsp;</p> 2020-06-25T12:47:43+02:00 Opphavsrett (c) 2020 Edin Kozaric https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/2315 Europas svik mot Bosnia-Hercegovina 2020-06-25T14:17:22+02:00 Torkel Brekke torkelbr@oslomet.no <p>EU har gjort en stor feil ved ikke å drive gjennom EU-medlemskap for Bosnia-Hercegovina. De stadige utsettelsene skyldes flere ting, blant annet nasjonale hensyn i EUs medlemsland og en fastlåst politisk situasjon i Bosnia-Hercegovina, som gjør nødvendige reformer vanskelig. Dette har skapt håpløshet i befolkningen og bidrar til fortsatt politisk ustabilitet. Rask integrering i EU og Nato er den eneste sikre veien til fred og utvikling i Bosnia-Hercegovina – og på Vest-Balkan generelt.</p> <p><strong>Abstract in English: <br>Europe’s Betrayal of Bosnia and Herzegovina</strong></p> <p>The EU has made a major mistake by not driving through EU membership for Bosnia and Herzegovina. The constant delays are due to several things, including national considerations in EU member states and a deadlocked political situation in Bosnia and Herzegovina, making necessary reforms difficult. This has created hopelessness in the population and contributes to continued political instability. Rapid integration in the EU and Nato is the only safe path to peace and development in Bosnia and Herzegovina, and in the Western Balkans in general.The EU has made a major mistake by not driving through EU membership for Bosnia and Herzegovina. The constant delays are due to several things, including national considerations in EU member states and a deadlocked political situation in Bosnia and Herzegovina, making necessary reforms difficult. This has created hopelessness in the population and contributes to continued political instability. Rapid integration in the EU and Nato is the only safe path to peace and development in Bosnia and Herzegovina, and in the Western Balkans in general.</p> 2020-06-25T12:48:04+02:00 Opphavsrett (c) 2020 Torkel Brekke https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1067 Politisk psykologi og utenrikspolitisk analyse 2020-03-12T13:43:20+01:00 Johannes Gullestad Rø jro@ifs.mil.no <p>Fremstilling av utenrikspolitiske beslutningstakeres psykologi støter på utfordringer. I denne artikkelen argumenteres det for at analyser av politisk psykologi kan komplettere studiet av utenrikspolitikk, både ved å avdekke nye, kausalt betydningsfulle variabler og ved at tilgjengelige fremstillinger av årsakssammenhenger får høyere oppløsning. Gjennom en avgrenset analyse av hvordan konformisme internt i Bush-administrasjonen i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001 bidro til mangelfull tanke- og meningsutveksling, tilbyr artikkelen en praktisk illustrasjon av dette synspunktet. Illustrasjonen ledsages av prinsipielle argumenter.</p> <p><strong>Abstract in English</strong><br><strong>Political Psychology and the Study of International Politics<br></strong>Outlining the mental life of foreign policy decision makers is fraught with challenges. In this article, it is argued that studies of political psychology may supplement foreign policy analysis by revealing undetected causal variables and by giving available interpretations improved micro-level accuracy. The methodological viability of the presented arguments is illustrated through a confined examination of how the psychological mechanism of conformism contributed to deficient sharing of views among members of the Bush-administration in the wake of 9/11. The illustration is backed by principal arguments.</p> 2020-03-12T10:42:43+01:00 Opphavsrett (c) 2020 Johannes Gullestad Rø https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1453 Makrellkonflikten og strategisk klimafornekting 2020-03-12T13:46:24+01:00 Olav Anders Totland olavtotland@gmail.com <p>Kor godt rusta er internasjonale ressursforvaltingsregime til å tilpasse seg klimaendringar? Klarar slike regime å inkludere nykommarar på ein konstruktiv måte, eller vinn realpolitiske vurderingar fram og ein hegnar om eigne ressursar? Denne artikkelen vil utforske dette og sjå på korleis klimaforsking blir brukt politisk til å legitimere krav på ressursar. Til dette blir makrellkonflikten i Nordaust-Atlanteren frå 2008–2014 undersøkt. Etter at makrellen endra vandringsmønster lenger nord og vest, vart det konflikt mellom Noreg og EU på eine sida og Island og Færøyane på andre sida. Folkeretten gjev eit stort rom for å tolke denne tvisten ulikt hjå partane. Dette spelerommet, kombinert med ein låg grad av tilpassing til nykommarstatar, førte til at det etablerte forvaltingsregimet braut saman. I løpet av konflikten vart det tydeleg at partane hadde svært ulike forklaringar på endringa i makrellens vandringsmønster. Klima- og miljøforsking vart trekt i tvil og brukt strategisk av aktørane i konflikten, og makrellen vart overfiska. Dette tyder på at realpolitiske omsyn framleis står sterkt i internasjonal ressursforvaltingspolitikk, også i møte med det som verkar som opplagte konsekvensar av klimaendringar. Fiskeriforvaltingsregime treng å konkretisere reglar for korleis ein skal handtere endringar i vandringsmønster, og korleis nykommarar til fisket kan inkluderast på ein konstruktiv måte. Slik unngår ein overfiske og framtidig bestandskollaps.</p> <p><strong>Abstract in English</strong><br><strong>The Mackerel War: How Climate Change Impacts Fishery Negotiations and Regimes</strong><br>How well are international resource management regimes equipped to handle climate change? Are such regimes able to adapt to and include new players, or do the stakeholders prefer status quo? This article will explore this phenomenon by using the case of the Mackerel War in the Northeast-Atlantic during 2008–2014. The mackerel stock in the Northeast-Atlantic changed its migratory pattern, which triggered the Faroe Islands to renegotiate its deal with Norway and the EU. Simultaneously, Iceland became a new major player in the mackerel fisheries. The mackerel regime consisting of Norway, EU and the Faroe Islands experienced a temporary breakdown during the conflict. This led to substantial overfishing. Due to differing interpretations of international conventions as well as the addition of a newcomer, the regime was not able to adapt well to the changing situation. Research on climate change was doubted by the states and was used strategically to legitimize resource claims. The fisheries regime needs stricter and more consistent rules regarding the inclusion of newcomers in fisheries, as well as how to handle dramatic changes in migratory patterns.</p> 2020-03-12T10:43:03+01:00 Opphavsrett (c) 2020 Olav Anders Totland https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1838 Norges vern av suverene rettigheter rundt Svalbard: Russiske persepsjoner og reaksjoner 2020-03-20T09:32:31+01:00 Anne-Kristin Jørgensen akjorgensen@fni.ni Andreas Østhagen ao@fni.no <p>Svalbard og vernesonen rundt øygruppen står sentralt i det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland, både økonomisk og sikkerhetspolitisk. Siden 1977 har en konflikt mellom landene omhandlet Norges rett til myndighetsutøvelse i disse farvannene. Hva er russiske persepsjoner av norsk politikk i vernesonen? Hvordan har persepsjoner og reaksjoner utviklet seg siden årtusenskiftet? Hvilke endringer – om noen – ser vi i forbindelse med forverringen i det bilaterale forholdet etter 2014? Og hva betyr dette for faren for en eventuell konflikt i dette området? Oppsummert finner vi at 2014 ikke fremstår som noe vannskille med hensyn til forholdet mellom Norge og Russland i vernesonen. Den store endringen kom da de russiske føderale myndighetene fra og med «Elektron»-saken i 2005 gikk over fra protest til dialog. Siden har Russland lagt seg på en relativt forsonlig linje. Unntaket er en kort periode etter arrestasjonen av den russiske tråleren «Sapfir-2» i etterkant av delelinjeavtalen mellom Norge og Russland fra 2010, da store deler av rederinæringen og andre i det russiske nord var i harnisk og krevde handling angående vernesonen. Etter 2011 har hendelser i vernesonen blitt håndtert uten ytterligere eskalering. Dette er derimot ikke en naturtilstand, men en situasjon underbygd av en rekke spesifikke faktorer som kan komme til å endre seg.</p> <p><strong>Abstract in English</strong><br><strong>Safeguarding Norwegian Rights around Svalbard: Russian Perceptions and Reactions</strong><br>Svalbard and the maritime zone around the Arctic Archipelago are central to the bilateral relationship between Norway and Russia, both in terms of economic and security concerns. Since 1977, a dispute between the countries has concerned Norway’s right to assert sovereignty in these waters. What are Russian perceptions of Norwegian sovereignty enforcement in the Fisheries Protection Zone (FPZ)? How have perceptions and reactions evolved since the turn of the millennium? What changes – if any – do we see in connection with the deterioration in the bilateral relationship after 2014? And what does this mean for the danger of a possible conflict in this area? In summary, we find that 2014 does not appear to be a watershed with respect to the relationship between Norway and Russia in the FPZ around Svalbard. The change came when Russian central authorities after the <em>Elektron</em>-case in 2005 switched from protest to dialogue. Since then, a relatively conciliatory line has been emphasized regarding this dispute. The exception is a short period after the arrest of the Russian trawler <em>Sapfir</em>-2 following the 2010 Norway-Russia Delimitation Agreement, when large parts of the fishing industry and other regional actors in the Russian north were in harness and demanded action. After 2011, incidents in the FPZ have been handled without further escalation, although this is by no means a state of nature, but a situation underpinned by a number of specific factors that could be subject to change.</p> 2020-03-12T10:43:22+01:00 Opphavsrett (c) 2020 Anne-Kristin Jørgensen, Andreas Østhagen