https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/issue/feed Internasjonal Politikk 2021-09-07T09:21:36+02:00 Tidsskriftet Internasjonal Politikk ip@nupi.no Open Journal Systems <p>Internasjonal Politikk er det ledende skandinaviskspråklige fagtidsskriftet innen internasjonale studier. Tidsskriftet legger til grunn en åpen og bred tilnærming til fagområdet, som tar utgangspunkt i det vi studerer, heller enn hvordan vi studerer det.</p> https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/3396 Internasjonal politikk og arven etter 11. september 2021-09-07T08:29:39+02:00 Ole Martin Stormoen omstormoen@hotmail.com Rita Augestad Knudsen rak@nupi.no <p>I dette fokusnummeret ser vi tilbake på utviklingen på noen utvalgte områder innenfor internasjonal politikk (temaet) og Internasjonal Politikk (faget) i løpet av de 20 årene som har gått siden 11. september, 2001. Dette innledningsessayet presenterer de fire bidragene som belyser hvert sitt konkrete tema: bruken av narrativer i internasjonal politikk, faget Internasjonal Politikk, forholdet mellom USA og Russland, og folkeretten. Essayet tar et skritt tilbake og ser på helheten i arven fra 11. september og krigen mot terror som fulgte, med fokus på internasjonal politikk og internasjonal sikkerhet. I tillegg gir essayet et overblikk over de målbare kostnadene knyttet til krigen mot terror, status for krigen i dag, og status for fienden man har kjempet mot de siste 20 årene. Angrepene og responsen på dem gikk naturlig nok også på bekostning av noe, og visket ut andre, alternative handlingsforløp. Dette essayet beskriver noen av disse tapte mulighetene, og belyser også utfordring med å gjøre opp et «regnskap» 20 år etter 11. september-angrepene.</p> <p><strong>Abstract in English:</strong><br><strong>International Politics and the Legacy of 9/11</strong><br>This special issue looks back at the developments within international relations since the terrorist attacks on 9/11, 2001, with a particular focus on four specific themes: the use of strategic narratives in international relations, International Relations as academic discipline, US-Russian relations, and international law. This introductory essay present the four contributions to the issue, while also zooming out to present a panoramic view of the many legacies of the 9/11 attacks and the subsequent War on Terror that were to make an imprint on both international relations and international security in general. The essay presents the measurable costs associated with the War on Terror, its current status, as well as that for the enemy against which the two-decades long campaign has been fought. The 9/11 attacks and the forceful response resulted in other potential opportunities being passed up or neglected, making it difficult to chart the actual cost of the war. Finally, the essay examines the difficulty in arriving at an agreed-upon metric for assessing whether the war has been a success.</p> <p>&nbsp;</p> 2021-09-07T08:29:23+02:00 Opphavsrett (c) 2021 Ole Martin Stormoen, Rita Augestad Knudsen https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/3392 Terrorkrigens narrativer 2021-09-07T09:18:26+02:00 Anders Romarheim aromarheim@mil.no <p>Kriger vinnes i det kognitive domenet. Denne hypotesen er utgangspunkt for denne analysen av krigen mot terrorisme og dens tilhørende strategiske narrativer. Artikkelen gir støtte til hypotesen og understreker sammenhengen mellom krigens faktiske utvikling, og dens narrativer. Artikkelen analyserer selve narrativet om en krig mot terrorisme. Hvordan oppstod dette master-narrativet? Hvordan utviklet det seg over tid? Hva ble det erstattet av, og hvilke aktører var sentrale i å utfase frasen «krig mot terrorisme»? To nøkkelaktører i å avslutte både krigen mot terrorisme og narrativet om den er ISIL og president Barack Obama. ISIL overtok rollen som verdens mest fryktede og mektige terrorgruppe, og stilte dermed Al Qaida i skyggen. Mens Obama helt systematisk valgte å ikke benytte frasen «krig mot terror». En krig som aldri nevnes av USAs commander-in-chief er ikke lenger et operasjonelt militært konsept. Med likvideringen av bin Laden i 2011 gav Obama USA en slags «closure» for 9/11-traumet. For krigen mot terror var alltid president George W. Bush sin krig. Han etterlot seg to bakkekriger som man vanskelig kan påstå at USA kunne vinne. Men Bush sin strategi-omlegging i Irak i 2007, «The Surge», skaffet USA nok pusterom til å trekke seg ut. Men med ISILs hurtige fremvekst ble gleden kortvarig, ettersom de opprettet en pseudo-stat i Levanten.</p> <p><strong>Abstract in English:</strong><br><strong>Narratives from the War on Terror</strong><br>Wars are decided in the cognitive domain. This hypothesis is supported by this article on the war on terrorism and its strategic narrative. The analysis emphasizes how the physical warfighting is inextricably linked to the strategic narratives of the war. Special consideration is given here to the master narrative establishing the war on terror. How was this narrative constructed? How did it develop over time? What replaced it, and what actors were crucial in retiring the phrase ‘war on terror’? Two key actors in this respect were ISIL and President Barack Obama. ISIL eclipsed Al Qaida as the world’s most feared and infamous terror group. Whereas Obama systematically avoided using the phrase ‘war on terror’ altogether. A war that is never mentioned by the USA’s Commander-in-Chief is no longer an operational military concept. Equipped with the targeted killing of Osama bin Laden in 2011, Obama brought closure to the national trauma of 9/11. Because the war on terrorism was always George W. Bush’s war. He left behind two large scale ground wars with little prospect of success in either of them. He did provide a temporary change of fortune in Iraq with ‘the Surge’ of fresh troops in 2007. But these gains were soon enough erased as ISIL grew and developed into a pseudo-state in northern Iraq and Syria.</p> 2021-09-07T08:30:01+02:00 Opphavsrett (c) 2021 Anders Romarheim https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/3273 Studiet av internasjonal politikk etter 11. september 2001 2021-09-07T09:19:40+02:00 Halvard Leira hl@nupi.no Benjamin de Carvalho bdc@nupi.no <p>Det er ingen tvil om at hendelsesforløp som ble igangsatt 11. september 2001 har vært med på å prege global politikk i de to tiårene som har gått. Men ble terrorangrepene mot USA 11. september 2001 definerende for hvordan vi forstår internasjonal politikk og hvordan vi studerer det? Basert på en gjennomgang av studiet av internasjonal politikk over de siste 20 årene argumenterer vi i denne artikkelen at svaret her er mer tvetydig. Tvetydig fordi det utvilsomt har skjedd endringer og fordi det er lett å peke på utviklingstrekk i faget Internasjonal Politikk (IP) som har direkte eller indirekte utspring i hendelsene høsten 2001. Terrorismestudier fikk for eksempel et umiddelbart oppsving, og med den amerikanske invasjonen av Irak i 2003 kom en øket interesse for emner som imperial makt, opprørsbekjempelse og normativ internasjonal teori. Mer tvetydig fordi vi slett ikke er sikre på at de viktigste utviklingstrekkene i IP de siste tiårene kan forklares med 11. september. Vi er også usikre på hvor varige endringene i kjølvannet av 11. september kan sies å være. Vår tentative hypotese er at 11. september på kort og mellomlang sikt hadde betydelig effekt på vektleggingen av forskjellige emner innen IP. På lengre sikt var terrorangrepene og ettervirkningene av dem viktigst for fagutviklingen på de områdene der det umiddelbare sjokket bidro til å forsterke allerede eksisterende trender.</p> <p><strong>Abstract in English:</strong><br><strong>The Study of International Politics After 11 September 2001</strong><br>To what extent did 9/11 impact the discipline of International Relations (IR)? In the current article, we argue that while the impact of 9/11 on global politics is undeniable, the verdict when it comes to the discipline in charge of studying these events, IR, is more ambiguous. For while IR and the study of global politics has changed over time, the discipline is, we argue, as much prone to “internal” changes as it is to external shocks. Thus, we suggest a model for understanding the sociology of science of IR which takes into account both internal and external sources of change. While IR would have looked quite different today without the attacks of 9/11, we argue that we would still have been able to recognize it.</p> 2021-09-07T08:30:37+02:00 Opphavsrett (c) 2021 Halvard Leira, Benjamin de Carvalho https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/3393 Krigen mot terror – et vanskelig bindemiddel mellom Russland og USA 2021-09-07T09:21:36+02:00 Julie Wilhelmsen jw@nupi.no <p>I kjølvannet av terrorangrepene 11. september utviklet det seg et partnerskap mellom USA og Putins Russland. I dag synes det selvfølgelig at partnerskapet ikke ville vare. Men hvorfor sprakk det egentlig? Russland forkaster partnerskapet fordi det ikke møter Kremls forventninger om gjensidighet. Dessuten har Russland en helt annen oppfatning av hva årsakene til internasjonal terrorisme er og hvordan krigen mot terror skal utkjempes. Russlands gjenreisning under Putin er en underliggende faktor og innebærer at terrortrusselen etter hvert underordnes den mer tradisjonelle frykten for amerikansk militærmakt og dominans. Selv om en felles kamp mot terror stadig foreslås som bindemiddel for dårlige relasjoner, kan det neppe fungere som det i dagens nye kalde krig.</p> <p><strong>Abstract in English:</strong><br><strong>The Unsustainable Russia-US Partnership in the War on Terror</strong><br>Russia and the USA forged a strategic partnership following the 9/11 terrorist attacks. Today it seems obvious that such a partnership would not last. But why did it break? The article argues that the Kremlin leaves the partnership because its expectations of mutuality were not met. Russia also fundamentally disagreed with the USA on the sources of international terrorism and how best to conduct GWOT. Russia’s revival under Putin’s leadership is an underlying cause and implies that the terrorist threat is overshadowed be the traditional fear of NATO and US dominance. Albeit still figuring among the issue-areas suggested for US-Russian collaboration, the common fight against international terrorism will not function as a vehicle for rapprochement in the current cold war climate.</p> 2021-09-07T08:31:44+02:00 Opphavsrett (c) 2021 Julie Wilhelmsen https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/3397 Folkeretten og 11. september – et vannskille? 2021-09-07T09:20:35+02:00 Cecilie Hellestveit ch@intlaw.no Gro Nystuen gn@intlaw.no <p>11. september-angrepene og USAs svar utfordret folkerettens regler. Basert på et argument om selvforsvar, lanserte Bush-administrasjonen en global krig mot terrorisme, med fangeleirer, bruk av tortur og utenomrettslige henrettelser. Essayet gir en oversikt over tre folkerettslige hovedproblemstillinger som oppsto i årene etter 2001. Folkerettens regimer om samarbeid for å motarbeide terror var for svake, FN-pakten gav lite klare regler om staters selvforsvarsrett mot ikke-statlige aktører på fremmed jord, og angrepene utfordret folkerettens todeling mellom krig og rettshåndhevelse (humanitærrett og menneskerettigheter). Essayet gjør opp status for hvordan folkeretten utviklet seg på disse områdene etter 2001, og tar stilling til om dette gir grunnlag for å betegne 11. september som et vannskille i folkeretten.</p> <p><strong>Abstract in English:</strong><br><strong>International Law and 9/11 – a Watershed?</strong><br>The 9/11 attacks and the US global response was a challenge to international law. Based on an argument of self-defense, the Bush-administration launched a global war on terror, established prison-camps, opened up for torture and engaged in targeted killings. The essay provides an overview of the main challenges that arose after 9/11 from the perspective of international law. The international regime for prevention of terrorism was weak, it was unclear to what extent the UN Charter provided states with an independent right to self-defense against non-state actors in foreign states, and the attacks challenged the dichotomy between war and crime (humanitarian law and human rights). The essay analyses how these areas of international law have evolved after 2001 and concludes by assessing whether 9/11 can be deemed a watershed in the development of international law.</p> 2021-09-07T08:31:16+02:00 Opphavsrett (c) 2021 Cecilie Hellestveit, Gro Nystuen https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/2709 I sentralbankens blindsoner 2021-08-09T10:03:02+02:00 Guttorm Schjelderup guttorm.schjelderup@nhh.no Kristine Sævold kristine.saevold@uib.no <p>Ansettelsen i 2020 av ny sjef for Norges Bank Investment Management (NBIM) har igjen skapt debatt om skatteparadiser som har vært et økende internasjonalt tema siden finanskrisen i 2008. Artikkelen analyserer Norges Banks tilnærming til skatteparadiser slik den fremkom gjennom ansettelsesprosessen, og illustrerer tradisjonelle skillelinjer i debatten om skatteparadiser. Artikkelen har derfor relevans ut over å klargjøre Norges Banks tilnærming. Analysen bygger på offentlig tilgjengelige muntlige og skriftlige uttalelser knyttet til ansettelsen, og relevante dokumenter som opplyser bakgrunnen for at skatt ble innlemmet i NBIMs etikkarbeid fra 2017. Vi argumenterer for at sentralbanken posisjonerer seg tydelig på en forsvarslinje som utfordrer en anmodning fra Stortinget om å innlemme selskapers skatteposisjon i etiske retningslinjer. Det begrunnes med fire aspekter ved sentralbankens tilnærming til skatteparadiser: en snevrest mulig definisjon av skatteparadiser som fenomen; en uklar holdning til aggressiv skatteplanlegging; en nedtoning av skatteparadisenes negative konsekvenser; en snever tolkning av eget ansvar. Diskusjonen illustrerer et behov for en avklaring av innholdet i norsk politikk på skatt og åpenhet, herunder skatteparadiser.</p> <p><strong>Abstract in English:</strong><br><strong>In the Central Bank’s Blind Spot</strong><br>The appointment in 2020 of a new head of the Norges Bank Investment Management (NBIM), has actualized a debate on tax havens, a growing concern following the international financial crisis of 2008. The article analyses the Norwegian central bank’s approach to tax havens as it unfolded throughout the appointment process and illustrates traditional divisions in tax haven debates. The analysis builds on publicly available oral and written statements following the appointment, and relevant documents that inform the background of how tax and transparency became integrated in NBIM’s work on ethics from 2017. The central argument put forward here is that the central bank position represents a traditional defense of tax haven use, in which challenges a request by the Norwegian Parliament to subordinate companies’ tax strategies to ethical guidelines. We show that this is justified with four identified aspects of the central bank’s tax haven approach: a narrow definition of the tax haven phenomenon; an unclear attitude to aggressive tax planning; a downplay of negative consequences of tax havens; a narrow interpretation of its own responsibilities. The discussions illustrate the need to clarify the content and practical management of the Norwegian policy on tax and transparency, including tax havens.</p> 2021-08-09T09:43:59+02:00 Opphavsrett (c) 2021 Guttorm Schjelderup, Kristine Sævold https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/3124 Hva er Internasjonal Politikk 2021-08-09T10:03:55+02:00 Tora Sagård torsag@prio.org <p>Tora Sagård, of the Peace Research Institute Oslo (PRIO), reviews <em>Hva er Internasjonal Politikk</em> (<em>What Is International Relations</em>), by Benjamin de Carvalho and Halvard Leira.</p> 2021-08-09T09:45:04+02:00 Opphavsrett (c) 2021 Tora Sagård