https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/issue/feed Internasjonal Politikk 2021-04-16T13:14:52+02:00 Tidsskriftet Internasjonal Politikk ip@nupi.no Open Journal Systems <p>Internasjonal Politikk er det ledende skandinaviskspråklige fagtidsskriftet innen internasjonale studier. Tidsskriftet legger til grunn en åpen og bred tilnærming til fagområdet, som tar utgangspunkt i det vi studerer, heller enn hvordan vi studerer det.</p> https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/2246 Amerikansk strategisk återhållsamhet och europeisk strategisk respons – tre typer av strategisk respons mot bakgrund av Brexit 2021-04-16T13:14:52+02:00 Ronnie Hjorth ronnie.hjorth@fhs.se Malena Britz malena.britz@fhs.se <p>Den här artikeln identifierar och analyserar tre olika reaktioner, i artikeln benämnda »strategisk respons», på amerikansk strategisk återhållsamhet sedan 2017 och mot bakgrund av Brexit: »Liberal övervintring», »Ett starkare Europa» och »En bredare koalition». Analysen kopplar strategisk respons, strategiskt aktörskap och strategisk autonomi och leder till två slutsatser: För det första att Brexit snararare har gynnat än hindrat det europeiska säkerhets- och försvarssamarbetet, såväl inom ramen för EU som mellan EU och stater som står utanför EU, däribland Storbritannien. För det andra att den framväxande säkerhetsordningen innebär nya och annorlunda förutsättningar för det säkerhets- och försvarspolitiska samarbetet i Europa, inte minst i Norden.</p> <p><strong>Abstract in English:</strong><br><strong>American Strategic Restraint and European Strategic Response: Three Forms of Strategic Response Post-Brexit</strong><br>This paper describes and analyses three types of European strategic response since the year 2017 by European governments and the EU in response to US strategic restraint and conditioned by Brexit. The three types of response we label “liberal wintering”, “a stronger Europe” and “a broader coalition”. The paper links strategic response to strategic agency and strategic autonomy leading on to two main conclusions: First, that Brexit has done more to promote than to restrain the development of European common security and defence, both within the EU and when involving nations outside of the EU, such as the UK. Second, that the new broader European security and defence structures open the door to new forms of cooperation, for example between the Nordic countries.</p> 2021-04-15T10:45:18+02:00 Opphavsrett (c) 2021 Ronnie Hjorth, Malena Britz https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/2513 Byrdedelingsdebatter i NATO og dansk forsvarspolitik 2021-04-15T11:51:05+02:00 Jakob Linnet Schmidt nqg237@alumni.ku.dk <p>Danmark har konsekvent været blandt de lande i NATO, som anvender den laveste andel af BNP på forsvar. Artiklen behandler, hvordan amerikanske og danske beslutningstagere har italesat dansk forsvarspolitik i forbindelse med den igangværende byrdedelingsdebat i NATO og alliancens seneste byrdedelingsdebat, der fandt sted i slutningen 1970’erne og første halvdel af 1980’erne. Der argumenteres i artiklen for, at der er kontinuitet i de argumenter, der fremføres fra amerikansk side i forsøg på at påvirke dansk forsvarspolitik, og som danske aktører anvender for at retfærdiggøre, hvorfor Danmark ikke lever op til NATO’s byrdedelingsmålsætninger. Amerikanske aktører forsøger således konsekvent i byrdedelingsdebatterne at påvirke dansk forsvarspolitik ved at påpege, at politikken er usolidarisk, at opfyldelse af målsætningerne er i dansk egeninteresse, og ved at skabe usikkerhed om udsigten til amerikanske forstærkninger, mens danske aktører dels anvender de gældende forsvarsforlig som værn mod kortsigtede ændringer, dels argumenterer for, at mindre end opfyldelse af byrdedelingsmålsætningerne også er acceptabelt. En konsekvens af den manglende målopfyldelse kan vise sig at blive, at Danmark mister sin position i det gode selskab i NATO. Dette gælder ikke mindst i en tid, hvor der er mindre efterspørgsel efter styrkebidrag til internationale operationer.</p> <p><strong>Abstract in English:</strong><br><strong>Burden-sharing Debates in NATO and Danish Defence Policy</strong><br>Denmark has consistently been among the countries in NATO that spend the lowest share of GDP on defence. This article explores how American and Danish decision-makers have articulated Danish defence policy in relation to the ongoing burden-sharing debate in NATO and the Alliance’s most recent burden-sharing debate, which took place in the late 1970s and first half of the 1980s. The article argues that there is continuity in the arguments put forward by the United States in attempts to influence Danish defence policy and by Danish actors to justify why Denmark does not live up to NATO’s burden-sharing guidelines. In the burden-sharing debates American actors thus consistently try to influence Danish defence policy by pointing out that the policy is an expression of a lack of solidarity, that fulfilment of the objectives is in Danish self-interest, and by creating uncertainty about the prospect of American reinforcements. Danish actors, on the other hand, use existing defence agreements as a bulwark against short-term changes and argue that not meeting the burden-sharing objectives is acceptable. A consequence of not meeting the guidelines may result in Denmark losing its position as part of the good company in NATO. In times where force contributions to international operations are in less demand this is even more likely.</p> 2021-04-15T10:45:33+02:00 Opphavsrett (c) 2021 Jakob Linnet Schmidt