Når nordområdene lever sitt eget liv

Forfattere

  • Torbjørn Pedersen Nord University
DOI: https://doi.org/10.23865/intpol.v76.1122

Sammendrag

I 2005 definerte den norske regjeringen nordområdene som sitt viktigste politiske satsingsområde, og satsingen var et resultat av flere faktorer, eller drivere. Mange av de opprinnelige driverne har imidlertid siden falt bort. Knapt noen snakker lenger om nordområdene som «Europas viktigste petroleumsprovins»; Sjtokman-feltet, som også norske selskaper og politikere higet etter den gang, er lagt på is; den transarktiske skipsfarten har floppet; NATOs nordlige flanke gikk likevel ikke i glemmeboken; og de fleste utestående jurisdiksjonsspørsmål fra den gang er blitt løst. Så hva er det da som holder nordområdesatsingen gående i dag, etter at flere av de viktigste driverne er falt fra? Dette kapitlet lanserer tre ulike forklaringer: 1) Nordområdebegrepet og -satsingen opprettholdes som såkalte condensation symbols fordi de skaper begeistring eller forventninger i befolkningen; 2) nordområdesatsingen har skapt strukturer som legitimerer og opprettholder seg selv, slik at satsingen har begynt å leve sitt eget liv; og 3) nordområdesatsingen kan forklares og forsvares rasjonelt med et nytt sett med drivere.

Nedlastingsstatistikk
Totale nedlastinger:
Nedlastingsdata er ikke tilgjengelig enda.

Forfatterbiografi

Torbjørn Pedersen, Nord University

Professor

Faculty of Social Sciences

Publisert

2018-08-27

Hvordan sitere

Pedersen, T. (2018). Når nordområdene lever sitt eget liv. Internasjonal Politikk, 76(3), 140–158. https://doi.org/10.23865/intpol.v76.1122

Emneord (Nøkkelord):

Arktis, internasjonale regimer, utenriks- og sikkerhetspolitikk, symbolpolitikk