Forfatterveiledning

Internasjonal Politikk har som målsetning å publisere det beste og mest innovative av fagartikler innenfor studiet av internasjonal politikk i Skandinavia. Tidsskriftet har en åpen og bred tilnærming til fagområdet, og tar utgangspunkt i det vi studerer heller enn hvordan vi studerer det. Internasjonal Politikk mottar artikler fra hele fagfeltet internasjonal politikk og internasjonale relasjoner, men har en særlig målsetning om å være ledende innenfor studier av norsk og skandinavisk utenrikspolitikk. Internasjonal Politikk mottar gjerne artikler som er eksperimenterende i form og/eller innhold. I tillegg til fagartikler inneholder Internasjonal Politikk en fast fokusspalte med aktualitetsstoff og en bokspalte med essays og anmeldelser av bøker.

Internasjonal Politikk rangeres på vitenskapelig nivå 1 i Universitets- og høgskolerådets (UHR) liste over publiseringskanaler. Tidsskriftet bruker som standard to fagfeller på alle fagartikler, mens bokessays vurderes av én fagfelle. Alle fagfellevurderinger finner sted etter «double blind»-prinsippet, hvilket vil si at artikkelforfatter(e) og fagfeller anonymiseres gjensidig overfor hverandre. Sørg for at manuskriptet er tilstrekkelig anonymisert, veiledning vil bli gitt under innsendingsprosessen.

Å sende inn et manuskript til et vitenskapelig tidsskrift er et utrykk for at man har til hensikt å publisere i det aktuelle tidsskriftet. Det går med mye tid og arbeid i redaksjonen og hos eksterne fagfeller til å vurdere innsendte bidrag. Ved å sende inn manus til Internasjonal Politikk aksepterer forfatteren at manuskriptet ikke kan vurderes av andre tidsskrifter før Internasjonal Politikk har avsluttet sin behandling.

Internasjonal Politikk vurderer kun originalmanus.

Manuskripter til artikler og bokessays sendes elektronisk til redaksjonen via plattformen. Bokanmeldelser sendes direkte til bokredaktøren på e-post.

Plagiatkontroll

Vi gjør oppmerksom på at NOASPCappelen Damm Akademisk benytter plagiatkontrolltjenesten «iThenticate», som kontrollerer innholdet i innsendte bidrag opp mot allerede publisert forskningsarbeid og webmateriale.

Publiseringsavgift

Tidsskriftet har ingen publiseringsavgift.

Forfatterskap

For å kunne stå som forfatter, skal man oppfylle alle følgende fire kriterier:

  1. Vesentlige bidrag til idé og utforming, eller datainnsamling, eller analyse og tolking av data
  2. Utarbeiding av selve manuskriptet eller kritisk revisjon av artikkelens intellektuelle innhold
  3. Godkjenning av artikkelversjonen som skal publiseres
  4. Enighet om å stå felles ansvarlig for alle deler av arbeidet, herunder alle spørsmål knyttet til presisjon eller integritet.

Kriteriene er i tråd med anbefalingene fra the International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE).

Vær oppmerksom på at den forfatteren som sender inn manuskriptet, blir kontaktperson for kommunikasjon med redaksjonen gjennom fagfellevurderingen, og gjennom korrekturprosessen dersom manuskriptet godkjennes for publisering.

Tidsskriftet forutsetter at bidragsytere kun føres opp som forfattere dersom de oppfyller kriteriene som oppgis av De forskningsetiske komiteene (se her), og Vancouverreglene for praktiske og etiske retningslinjer for forfattere (se her).

Dersom personer som ikke regnes som forfattere har bidratt til artikkelen (for eksempel gjennom datainnsamling), skal det gjøres oppmerksom på dette, for eksempel i en note. Det skal også opplyses om finansiell og materiell støtte til forskningen.

Manuskripter generert ved bruk av ChatGPT eller andre såkalt store språkmodeller (LLM: large language models), generativ KI eller chatbots, tilfredsstiller ikke tidsskriftets kriterier for forfatterskap, og KI-verktøy kan ikke oppføres som forfatter. Manuskripter må være skrevet av personer som kan gjøre rede for og stå ansvarlig for innholdets originalitet og integritet. Dersom KI-verktøy i noen grad har vært benyttet i utarbeidelsen av skriftlige, visuelle eller grafiske elementer i et manuskript, må forfatteren informere om det. Utgiveren slutter seg til COPE sin uttalelse vedrørende forfatterskap og KI-verktøy; se mer informasjon her.

Anonymitet

For fagfellevurderte artikler må forfatternes identitet ikke oppgis, siden dette tidsskriftet bruker anonym fagfellevurdering. For å sikre anonymitet må du laste opp tittelsiden separat og fjerne forfatterens navn fra manuskriptets tekst og filegenskaper, slik det er forklart i Hvordan sikre blind fagfellevurdering.

Sammendrag

Artikler skal inkludere et sammendrag på 150–200 ord. Etter sammendraget oppgis 3-5 nøkkelord; unngå å bruke samme ord som i tittelen. Et identisk sammendrag og nøkkelord skal også legges inn som metadata i løpet av innsendingsprosedyren. Artikler på skandinaviske språk skal ha et ekstra sammendrag og nøkkelord på engelsk, samt en oversatt tittel på engelsk. De engelske versjonene skal også legges inn som metadata i løpet av innsendingsprosedyren.

Tittelside

I tillegg til det anonymiserte manuskriptet skal forfatterens navn, høyeste oppnådde akademiske grad, nåværende stilling, institusjonstilknytning og e-postadresse oppgis på en tittelside i et separat dokument.

Manuskriptstandard

Manuskript leveres som Word-fil.

Manus mottas på norsk (bokmål/nynorsk), dansk og svensk. Redaksjonen vil unntaksvis også vurdere bidrag på engelsk, men da under forutsetning av at forfatteren selv bidrar til oversettelse til skandinavisk språk dersom bidraget aksepteres for trykking.

Manus formateres til dobbel linjeavstand, skrifttype Times New Roman, 12 punkter og minimum 2,5 cm marger.

Fagartikler bør ikke overskride 60.000 tegn inkludert mellomrom, men må heller ikke være så korte at de nærmer seg fokusbidragets lengde. Litteraturliste og eventuelle noter kommer i tillegg. Underoverskrifter i fagartikler bør begrenses til tre nivåer, disse skal ikke nummereres.

Fokusbidrag bør ikke overskride 20.000 tegn inkludert mellomrom. Litteraturliste og eventuelle noter kommer i tillegg. Tema for fokusartikler må avklares med redaksjonen før de sendes inn. Titler for fokusbidrag bør være korte og poengterte.

Debatt er et fleksibelt format og bør være mellom 20.000 og 60.000 tegn inkludert mellomrom. Litteraturliste og eventuelle noter kommer i tillegg. Innsendinger bør ta for seg aktuell tematikk, og må avklares med redaksjonen før de sendes inn. Bidragene er ikke fagfellevurderte.

Replikk er respons til et debattinnlegg, og bør ikke overskride 20 000 tegn. Ellers gjelder samme retningslinjer som for Debatt.

Bokessays bør ikke overskride 20.000 tegn inkludert mellomrom. Litteraturliste og eventuelle noter kommer i tillegg. Et bokessay tar for seg to eller flere bøker som omhandler en liknende tematikk. Fokus bør være på de innovative aspektene ved ny litteratur, og implikasjonene av disse for studiet av internasjonale forhold.

Bokanmeldelser bør ikke overskride 10.000 tegn inkludert mellomrom. Overskriften skal angi: bokforfatter(e), tittel, årstall for utgivelse, utgiversted og forlag. Noter og litteraturhenvisninger i bokanmeldelser bør begrenses til et minimum. En bokanmeldelse er en informativ og kritisk vurderende behandling av én bok. Enhver bok av nyere dato som anses relevant for fagfeltet kan anmeldes (eldre utgivelser kan unntaksvis anmeldes hvis innovativt aktuelle aspekter fremheves).

Manus som ikke overholder retningslinjene vil ikke bli vurdert.

Format for kildehenvisninger

Tidsskriftet anvender APA (American Psychological Association) referansesystem. For detaljert informasjon, se the Publication Manual of the American Psychological Association, 7th edition, http://www.apastyle.org/ og http://blog.apastyle.org/. Norske artikler skal følge norsk APA-manual, se https://sikt.no/norsk-apa-referansestil

For flere APA eksempler, tips og retningslinjer, se de følgende nettsidene:
Kildekompasset: https://kildekompasset.no/
Søk & skriv: https://sokogskriv.no/

For løpende kildehenvisninger angis forfatternavn og publiseringsårstall i parentes, for eksempel:

«…(Wendt, 1999)…»

«…(Ferguson & Mansbach, 1996)…»

Skal sidetall oppgis, tilføyes det i parentesen etter årstallet med komma imellom, og «s.», for eksempel:

«…(Morgenthau, 1948, s. 24)…»

Helt korte kommentarer kan også føyes inn, for eksempel:

«…(se også Bull, 1977, s. 24)…»

Når samme forfatter har to publikasjoner i samme år, tilføyes en liten bokstav (a, b) etter årstallet:

«… (Waltz, 1979a)…(Waltz, 1979b) …»

Litteraturlisten må da vise på tilsvarende måte hvilken av referansene som er hvilken.

Referanser til nettsider skal følge tilsvarende format, og ikke gjengis som hele URL:

«…(SADR Petroleum Authority, 2006)…».

Derimot skal URL spesifiseres i litteraturlisten (se under).

Format for litteraturliste
Litteraturlisten plasseres til sist i manuskriptet, og skal organiseres i alfabetisk rekkefølge etter forfatternavn.

a) Monografi:

Wendt, A. (1999). Social theory of international politics. Cambridge University Press.

b) Bok med to forfattere:

Ferguson, Y. & Mansbach, R. W. (1996). Polities: Authority, identities, and change. University of South Carolina Press.

Ved to eller flere forfattere brukes tegnet «&» heller enn «og».

c) Verk med flere enn to forfattere:

Ved tre eller flere forfattere brukes første forfatter samt formen «et al.» istedenfor de øvrige forfatternavn i referanser i teksten. I referanselista skal navnet til alle forfatterne være med (inntil 20 forfattere; hvis flere enn 20, se norsk APA-manual):

Glasius, M., de Lange, M., Bartman, J., Dalmasso, E., Lv, A., Del Sordi, A., Michaelsen, M. & Rujigrok, K. (2018). Research, ethics and risk in the authoritarian field. Palgrave Macmillan.

d) Artikkel i tidsskrift:

Diez, T. (2001). Europe as a discursive battleground: Discourse analysis and European integration studies. Cooperation and Conflict, 36(1), 5–38. https://doi.org/10.1177/00108360121962245

For tidsskrift føres altså til slutt årgangsnummer, hefte nr. innen årgangen i parentes, komma og sidetall uten «s.» eller «p.», samt DOI hvis det finnes.

e) Kapittel/artikkel i redigert verk:

Smith, S. (2002). Historical sociology and international relations theory. I S. Hobden & J. M. Hobson (Red.), Historical sociology of international relations (s. 223–243). Cambridge University Press.

I norske artikler brukes betegnelsen «Red.» istedenfor «Ed.» også for engelske publikasjoner. For henvisninger til et redigert verk som inneholder det kapittel som siteres, brukes «I» selv om arbeidet er på et fremmed språk. Eventuelle sidetall føres i parentes etter tittelen til verket.

f) Artikler fra avis/andre nyhetsmedier

Khan-Østrem, N. (2022, 23. desember). Britisk helsevesen holder på å knele. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/wAd7L4/britisk-helsevesen-holder-paa-aa-knele

NB: Hvis artikkelen er publisert på et nyhetsnettsted som ikke har tilknyttede trykte dags- eller ukeaviser (f.eks.: ABC Nyheter, BBC News, HuffPost, Khrono, NRK), skal formatet være litt annerledes (merk kursivering):
Forfatter(e). (År, dato). Tittel: Undertittel. Nettstedets navn. https://xxxxx

g) Artikler fra online databaser

OECD Social Expenditure Database. (SOCX). (2004). http://www.oecd.org/els/social/expenditure

h) Artikler fra elektronisk publikasjon

SADR Petroleum Authority. (2006). SADR offshore oil & gas license awards: Successful conclusion of the 2005 Western Sahara licensing oil and gas initiative. http://www.sadroilandgas.com/pdfs/permits06.pdf

Noter

Fotnoter skal kun brukes til korte utdypninger av eller kommentarer til teksten og bør begrenses til et minimum. Merk at noter ikke skal benyttes verken i hovedtittelen på artikkelen eller i overskrifter.

Om artikkelen

Generelle opplysninger om artikkelen og takkenoter plasseres som et eget punkt etter hovedteksten, og før litteraturlisten.

Illustrasjoner

Tabeller, figurer og illustrasjoner plasseres på korrekt sted i teksten. De bør refereres til i teksten, og forkortelser bør forklares i figurtekster. Dersom manuskriptet aksepteres for utgivelse, sender forfatteren illustrasjoner med høy oppløsning og, hvis mulig, som redigerbare filer med anvisning i hovedteksten til hvor disse skal plasseres. Forfatter må selv sørge for at nødvendige rettigheter til å gjengi disse elementene er avklart med rettighetsinnehavere og at eventuelle kostnader er dekket.

Tilgjengelighetskrav

I henhold til Forskrift om universell utforming av ikt-løsninger skal alt ikke-tekstlig innhold ha et tekstalternativ. Det innebærer at alle bilder, foto, illustrasjoner, grafer, diagrammer og så videre skal ha alternativ bildetekst, også kjent som alt-tekst. En alternativ bildetekst er en beskrivelse av hva bildet inneholder og hva det eventuelt lenker til, slik at denne informasjonen er tilgjengelig for blinde og svaksynte. Teksten skal være så kort og konsis som mulig og gi en beskrivelse av alle relevante opplysninger i bildet. Alternativ tekst kommer i tillegg til den vanlige bildeteksten som er synlig for alle brukere. Forfatter er selv ansvarlig for å levere alternativ bildetekst for alt ikke-tekstlig innhold i manus. Mer informasjon: Tilsynet for universell utforming av ikt og World Wide Web Consortium.

Tilleggsmateriale

Alt materiale som anses som del av artikkelen, som figurer, tabeller og illustrasjoner, må inkluderes i manuskriptet.

Forfattere kan laste opp tilleggsmaterale som datasett, videoer, interaktive filer osv. Dersom artikkelen aksepteres for publisering, publiseres slike filer uendret og i sitt opprinnelige filformat, adskilt fra, men med tilknytning til artikkelen.

Korrektur

Når artikkelen er ombrukket, vil fagartikkelforfattere få tilsendt én korrektur fra forlaget. Artikkelen sendes da samtidig til en ekstern korrekturleser. På dette tidspunktet godtas kun mindre korrigeringer av språklig eller formateringsmessig art fra forfatter. Innholdsmessige endringer i teksten skal ikke forekomme på dette tidspunktet i prosessen. Vennligst merk at ekstrautgifter som oppstår som følge av slike endringer kan bli belastet forfatteren. Ved behov kan det gjøres en språkvask. Dette gjøres før artikkelen blir sendt til ombrekking, og avtales tidlig i prosessen.

Profil og passord

Instruksjoner for hvordan du kan oppdatere din profil og endre passord, finner du her.