Mellom rasjonalitet og identitet: En analyse av Sveriges prosess mot NATO-medlemskap

Sammendrag

Russlands fullskalakrig mot Ukraina fra og med februar 2022 har hatt store konsekvenser for det europeiske sikkerhetslandskapet, for geopolitiske dynamikker og for utenriks- og sikkerhetspolitiske beslutninger i flere stater. Denne artikkelen analyserer Sveriges utenriks- og sikkerhetspolitikk i perioden 2014 til 2022. Fokuset ligger særlig på de faktorene som har formet Sveriges prosess mot Nato-medlemskap – og bort fra militær alliansefrihet. Undersøkelsen omfatter en gjennomgang av strategiske og geopolitiske hensyn av betydning for Sveriges tilnærming til egen sikkerhet og landets potensielle tilknytning til Nato. Artikkelen vurderer også interne faktorer av betydning for Sveriges vei mot søknad om Nato-medlemskap, slik som beslutningstakeres (trussel)oppfatninger, statsstruktur, styrken til statsapparatet overfor befolkningen og interne prosesser knyttet til kultur, identitet og sosialdemokratenes dominante rolle i svensk politikk, samt landets forhold til Finland. Ut fra dette søker artikkelen å gi en forståelse av eksterne og interne faktorer som har bidratt til Sveriges søknad om Nato-medlemskap i møte med en stadig mer utfordrende global sikkerhetssituasjon.

Abstract in English:
Between Rationality and Identity: An Analysis of Sweden’s Path to NATO-Membership
The full-scale war waged by Russia against Ukraine as of February 2022 has had profound consequences for the European security landscape, triggering significant shifts in geopolitical dynamics and influencing individual states’ foreign and security policy decisions. This article provides an in-depth analysis of Sweden’s foreign and security policy spanning 2014 to 2022. The focus is particularly on understanding the factors that have shaped and influenced Sweden’s trajectory towards NATO membership – and away from military non-alignment. The examination encompasses a review of strategic and geopolitical considerations that played a role in Sweden’s approach to security and alignment with NATO. The article also considers internal factors relevant to the path toward Sweden’s NATO membership, such as decision-makers (threat) perceptions, state structure, the strength and legitimacy of the state apparatus, and internal processes related to culture, identity, the Social Democrat’s dominant role in Swedish politics, and the country’s relationship with Finland. From this, the article seeks to provide a thorough understanding of the complex dynamics at play, shedding light on the internal and external factors that have contributed to Sweden’s NATO membership application in the face of evolving global security challenges.