«Norsk utenrikspolitikk begynner i Europa»: Arven etter Brende i europapolitikken
Sammendrag
I dette bidraget ser vi nærmere på hvilke europapolitiske saker som dominerte Børge Brendes utenriksministertid og vurderer hvor stort spillerom han hadde på det europapolitiske feltet. Vi begynner med en kort gjennomgang av rammevilkårene for norsk europapolitikk – Norges avtaler med EU, langvarige samarbeidspraksiser med europeiske partnere og, på hjemlig plan, EØS-avtalen som politisk kompromiss. Disse faktorene bestemmer i stor grad hvilket handlingsrom og -repertoar norske utenriksministre har i europapolitiske saker. Dernest går vi opp grensegangen til europaministerens portefølje, ettersom denne under Brende hadde hovedansvaret for EU- og EØS-delen av europapolitikken. Avslutningsvis gjennomgår vi Brendes utenrikspolitiske redegjørelser i Stortinget, for å vise hvordan EU og utviklingen i Europa økte i betydning gjennom hans periode.
Opphavsrett (c) 2018 Kristin M. Haugevik, Nina Græger
Dette verket er lisensiert under en Navngivelse 4.0 Internasjonal-lisens.
Forfattere som sender inn bidrag til Internasjonal Politikk beholder opphavsretten til artikkelen sin, men samtykker i å publisere denne under de betingelser som fremgår av Creative Commons CC-BY 4.0 License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Dette gir tredjepart tillatelse til å kopiere og dele materialet i et hvilket som helst medium eller format, samt å bearbeide, omskape og bygge på materialet til et hvilket som helst formål, også kommersielt, under forutsetning av at behørig anerkjennelse blir gitt, at det gis en lenke til lisensen, og at du antyder om det er gjort endringer.
