Utviklingspolitikk uten utviklingsminister

Abstract

Som utenriksminister fikk Børge Brende også ansvaret for utviklingspolitikken, og således havnet han i et krysspress mellom to delvis motstridende politikkfelt. Der utenriksdepartementet har fremme av norske interesser som sin hovedoppgave, så har utviklingspolitikken tradisjonelt hatt som mål å fremme andres behov gjennom fattigdomsbekjempelse. Denne dobbeltrollen preget både utviklingspolitikken og Brendes forvaltning av den. Utviklingspolitikken ble mer politisert og instrumentell, samtidig som den mistet fokus og en minister designert til å forvalte og forsvare den norske utviklingsporteføljen både nasjonalt og internasjonalt med de fordeler og ulemper det hadde for utenrikspolitikken og utviklingspolitikken.