Utviklingspolitikk uten utviklingsminister
Abstract
Som utenriksminister fikk Børge Brende også ansvaret for utviklingspolitikken, og således havnet han i et krysspress mellom to delvis motstridende politikkfelt. Der utenriksdepartementet har fremme av norske interesser som sin hovedoppgave, så har utviklingspolitikken tradisjonelt hatt som mål å fremme andres behov gjennom fattigdomsbekjempelse. Denne dobbeltrollen preget både utviklingspolitikken og Brendes forvaltning av den. Utviklingspolitikken ble mer politisert og instrumentell, samtidig som den mistet fokus og en minister designert til å forvalte og forsvare den norske utviklingsporteføljen både nasjonalt og internasjonalt med de fordeler og ulemper det hadde for utenrikspolitikken og utviklingspolitikken.
Forfattere som sender inn bidrag til Internasjonal Politikk beholder opphavsretten til artikkelen sin, men samtykker i å publisere denne under de betingelser som fremgår av Creative Commons CC-BY 4.0 License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Dette gir tredjepart tillatelse til å kopiere og dele materialet i et hvilket som helst medium eller format, samt å bearbeide, omskape og bygge på materialet til et hvilket som helst formål, også kommersielt, under forutsetning av at behørig anerkjennelse blir gitt, at det gis en lenke til lisensen, og at du antyder om det er gjort endringer.
