Theresa May: En uinspirerende leder i en uriaspost

Sammendrag

Er Theresa May en slu strateg eller en overforfremmet mellomleder? Derom strides de lærde. Dette bidraget framhever tre aspekter av Mays personlighet og lederstil som direkte eller indirekte har hatt innvirkning på britisk utenrikspolitikk i hennes statsministerperiode: sosial stivhet, egenrådig holdning til politikkutforming og tilsynelatende sterk tro på egen rettskaffenhet. Fokuset er på de altoverskyggende Brexit-forhandlingene, men også på innenriksforhold som har innvirket på utenrikspolitikk, for eksempel parlamentsvalget i juni 2017. Konklusjonen er agnostisk: May innehar en uriaspost av de sjeldne og har i motsetning til sine (mannlige) rivaler tatt ansvar – samtidig er hennes uinspirerende personlighet og kompromissløse lederstil neppe til hjelp i situasjonen hun befinner seg i, hvor mye av utfallet avhenger av andre lederes godvilje.

Is Theresa May a shrewd strategist or a middle manager promoted above her station? Opinions are split. This contribution highlights three aspects of May’s personality and leadership style that directly or indirectly have affected British foreign policy in her time as prime minister: social awkwardness, a reticent and unforthcoming approach to policy making and a seemingly strong belief in her own righteousness. The focus is on the all-encompassing Brexit negotiations, but also domestic issues that have affected foreign policy are considered, for example the June 2017 parliamentary election. The conclusion is agnostic: May’s job is a poisoned chalice if ever there was one, and unlike her (male) rivals she has at least taken on the responsibility of leadership – at the same time her uninspiring personality and uncompromising leadership style is unlikely to be of help in her situation, where much of the outcome depends on other leaders’ goodwill.