Ivers oeuvre

Sammendrag

Iver Neumann har vært en produktiv samfunnsforsker i en mannsalder. Han har vært godt synlig i fagmiljøet for internasjonal politikk og utenrikspolitikk og hatt stor innflytelse både internasjonalt og i eget institutt. Men har ikke blitt profet i eget land. Hovedstrømmen i Norges nasjonale fagmiljø har vært distansert. Denne distansen vil her bli tolket som liten interesse for de tre tradisjonene som har vært metodologiske ankerfester i Neumanns arbeider: Den engelske skole, den tyske maktkritikken og (særlig) den franske postmodernismen. Denne artikkelen fremholder at disse tre tradisjonene utgjør rimelig faste fortøyningspunkt hos Neumann. Artikkelen antyder i tillegg at norske politikkstudier har uttrykt en manglende nysgjerrighet overfor – om ikke en aktiv skepsis til – disse kontinentale tradisjonene og til politisk teori mer generelt. Denne korte artikkelen ønsker å gi et lite glimt av noen av de perspektivene som ligger utenfor den norske, angloamerikanske, metodologiske mainstream.

Abstract in English:

Iver Neumann has been one of the most productive and visible foreign policy and IR scholars of his generation. He has had great influence both internationally and at NUPI. He has, however, not become a prophet in his own country. Norway’s political science community has expressed little interest in the three traditions that have been the lasting anchor points in Neumann’s works: the English School, the German tradition of critical theory and French post-modernism. This article suggests that Norwegian political studies have expressed a lack of curiosity – if not an active skepticism – towards political theory in general and continental approaches in particular. The errand here is not to wonder why. Rather, it is to provide the briefest of glimpses into some of the perspectives that lie outside the Anglo-American, methodological mainstream of Norwegian political science.