Pro-atlantisk påvirkningspolitikk i Norge i årene rundt 1949

  • Helge Danielsen Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole

Abstract

Befolkningens oppslutning om norsk NATO-medlemskap har vært høy siden slutten av 1960-årene. I tiden rundt NATOs opprettelse, og de første ti-tolv årene deretter, viste imidlertid flere opinionsundersøkelser at rundt halvparten av de spurte tenderte i retning av et ønske om norsk alliansefrihet – i alle fall ideelt sett. Denne artikkelen viser hvordan representanter for allierte land og for NATOs egen informasjonstjeneste, i nært samarbeid med ulike norske aktører, arbeidet for å påvirke norske holdninger i årene rundt 1949. Målet for dette påvirkningsarbeidet var dels å øke oppmerksomheten og kunnskapen om alliansesamarbeidet, men også å sikre oppslutning om norsk vestorientering.

Abstract in English:

Since the end of the 1960s, there has been a high degree of public support for Norwegian membership in NATO. In the late 1940s and well into the 1950s, however, several public opinion surveys showed that approximately 50% of the population ideally would have preferred Norwegian non-alignment. This article analyses how (soon to be) allies, as well as NATOs own information agency sought to influence Norwegian public opinion in the years just before and after 1949, often in cooperation with Norwegian individuals or organisations. These efforts aimed at increasing public attention to and knowledge of the Alliance, and sought to secure public support for the Norwegian Government’s Atlantic policies.

Author Biography

Helge Danielsen, Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole

Førsteamanuensis

Published
2019-03-29
Section
Fokusartikkel - fagfellevurdert
Keywords
NATO, offentlig diplomati, opinionspåvirkning, nøytralisme, public diplomacy, public opinion, neutralism