Utsettelsen av utslettelsen: NATOs atomvåpen i 70 år

Abstract

Introduksjonen av atomvåpen representerte et tidsskille i internasjonal politikk på grunn av våpnenes grenseløse ødeleggelsespotensiale. Det var NATOs skjebne å danne fortropp i denne nye æraen. Atomvåpen har i 70 år vært den viktigste kilden til sikkerhet så vel som til usikkerhet for NATO. For Norge har atomvåpen vært både besværlig og beleilig. Basepolitikken, atompolitikken og anløpspolitikken begrenset Norges befatning med NATOs atomvåpen. Samtidig har NATOs trussel om atomvåpenbruk vært en bunnplanke i norsk forsvarspolitikk. Operasjonelt har Norge heller ikke vært avskåret fra NATOs atomvåpenpolitikk. Etter den kalde krigen ble betydningen av atomvåpen i NATOs forsvarsplanlegging redusert. Nå er mange av problemstillingene vendt tilbake. Det er en vedvarende stormakspolitisk fellesinteresse, og et ansvar for NATO, å gjøre utsettelsen av utslettelsen permanent.

Abstract in English:

The introduction of nuclear weapons profoundly changed international politics. It was the destiny of NATO to be the vanguard of this new era. For 70 years, nuclear weapons have been the most important source of security as well as insecurity for the alliance. Nuclear weapons were both troublesome and convenient for Norway. Norwegian basing policy, nuclear policy and policy on naval ship calls restricted Norwegian dealings with nuclear weapons. Yet, Norway enjoyed the benefits of NATO’s nuclear policies and did not shield itself from piecemeal operational participation. With the end of the cold war, the significance of nuclear weapons were reduced. Today though, nuclear weapons issues are again shaping the security agenda. It is a common interest of the nuclear weapon states, and a responsibility of NATO, to secure that the 70-year history of non-use is extended indefinitely.