Nettverk-signalisering: en dynamisk modell for taktikkskifter i grensetvister

  • Jakob Schram University of Oxford, England

Sammendrag

Når og hvorfor velger stater å bruke militærmakt i grensetvister? Artikkelen argumenterer for at kvantitative studier av grensetvister i internasjonale relasjoner (IR) i for stor grad har fokusert på statiske forklaringsvariabler. For å forstå taktikkskifter må vi isolere hendelsesdynamikker, ikke konstante egenskaper. Paul Huths innflytelsesrike «nettverksmodell» åpner for nettopp dette, men jeg finner at dens logikk er ustø og dens empiriske støtte tvilsom. I stedet foreslår jeg en alternativ mekanisme, inspirert av Barbara Walters borgerkrigteori: En truet stat har et akutt behov for å signalisere kampvilje, og grensetvister er ideelle «scener» for slike signaler. Dermed kan vi forvente aggressive taktikkskifter innad i tvister like etter at eksterne trusler inntreffer – stikk i strid med Huths modell. Jeg tester de to hypotesene på et datamateriale om Kinas konfliktnettverk mellom 1954 og 2005. Mer omfattende tester er nødvendig for å fastslå modellens forklaringskraft, men dette materialet gir ettertrykkelig støtte til mitt argument. Sannsynligheten for at Kina ville militarisere en grensetvist mer enn tredoblet seg i ukene etter at Beijing ble utfordret militært av en eller flere utenforstående stater. Resultatet er uforenlig med litteraturens dominerende tese og styrker dermed oppfatningen av statiske forklaringsvariabler som utilstrekkelige for å kartlegge rykk og napp mellom fred og aggresjon i internasjonale grensetvister.

Abstract in English
From Peace to Fury: Reframing Tactical Shifts in Territorial Disputes
When and why do states violently contend their territorial claims? I argue that the quantitative literature in IR stands ill-prepared to solve this puzzle due to an endemic appetite for static variables. Territorial disputes escalate because states’ tactics shift; to grasp the dynamic sequences spurring those shifts is therefore critical. Paul K. Huth’s network approach provides a powerful starting point, and I interrogate his hypothesis that threatened states acquiesce in disputes. The inference is both theoretically misplaced and empirically dubious, I find. Yet by injecting the Schellingian logic of ‘commitment-signalling’, drawing on Barbara Walter’s theory of civil wars, I recast Huth’s model: tactical shifts are aggressive, not conciliatory, when states perceive outside threats. I test this antithesis using a sequence-sensitive logistic regression model, employing China’s territorial-dispute history between 1954 and 2005 as a crucial-case experiment. Strong evidence favours this paper’s argument. That has implications for further research. My Network-Signalling model has promise and should be tested more extensively.

Nedlastingsstatistikk
Totale nedlastinger:
Download data is not yet available.

Forfatterbiografi

Jakob Schram, University of Oxford, England

Department of Politics and International Relations

Publisert
2020-09-08
Hvordan sitere
Schram, J. (2020). Nettverk-signalisering: en dynamisk modell for taktikkskifter i grensetvister. Internasjonal Politikk, 78(3), 257-283. https://doi.org/10.23865/intpol.v78.2359
Seksjon
Fagfellevurdert
Emneord (Nøkkelord)
territoriale konflikter, fredsforskning, kostbare signaler, territorial disputes, network theory, costly signals, Paul Huth