Velgeren som tilskuer: «Valgbarisme» i amerikanske presidentvalg
Sammendrag
Hensyn til valgbarhet har i kraft av det amerikanske politiske systemets virkemåte bestandig vært et moment i presidentvalg. I nominasjonskampen i 2020 har dette hensynet imidlertid vært viktigere for et flertall av velgere enn noe annet. Dette fokuset gjør valgbarhet vel verdt å undersøke, både som fenomen og som potensielt problem. I denne artikkelen gjør jeg begge deler. I lys av en konseptuell diskusjon av begrepet og dets historiske utvikling, forsøker jeg å plassere valgbarhet i statsvitenskapelig teori om stemmegivning. Jeg skiller mellom oppriktig, sofistikert og distansert stemmegivning, hvor valgbarhet spiller henholdsvis ingen, begrenset og stor rolle. Med utgangspunkt i Hans Skjervheims begrepspar, argumenterer jeg for at en holdning som fikserer på valgbarhet – det jeg her kaller «valgbarisme» – gjør velgeren til tilskuer snarere enn deltaker. Med dette følger problemer knyttet til legitimitet, representasjon, deltakelse og medborgerskap. I siste instans utgjør valgbarismen altså et demokratisk problem.
Abstract in English:
The Voter as Onlooker: “Electabilitism” in American Presidential Elections
Considerations of electability is, due to the makeup and functioning of the American electoral system, always an issue in presidential elections. For a majority of voters in the 2020 primary elections, however, considerations of electability has been more important than anything else. This makes electability worthy of discussion as a phenomenon and as a potential problem. In this article, I attempt both. In light of a conceptual discussion of the term electability and its historical evolution, I consider electability in relation to political-scientific theories of voting. I distinguish between sincere, sophisticated, and distanced voting, where electability plays, respectively, no part, a limited part, and a big part. Based on Hans Skjerveim’s typology, I argue that a voter attitude that fixates on electability – what I call electabilitism – turns the voter into a spectator rather than a participant. This creates problems of legitimacy, representation, participation, and citizenship. Thus, electabilitism, I argue, ultimately poses a democratic problem.
Publisert
Hvordan sitere
Utgave
Seksjon
Nøkkelord:
valgbarhet, nominasjonsvalg, holdning, stemmegivning, deltakelse, electability, primary elections, attitude, voting, participationLisens
Opphavsrett (c) 2021 Vårin Alme

Dette verket er lisensiert under en Navngivelse 4.0 Internasjonal-lisens.
Forfattere som sender inn bidrag til Internasjonal Politikk beholder opphavsretten til artikkelen sin, men samtykker i å publisere denne under de betingelser som fremgår av Creative Commons CC-BY 4.0 License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Dette gir tredjepart tillatelse til å kopiere og dele materialet i et hvilket som helst medium eller format, samt å bearbeide, omskape og bygge på materialet til et hvilket som helst formål, også kommersielt, under forutsetning av at behørig anerkjennelse blir gitt, at det gis en lenke til lisensen, og at du antyder om det er gjort endringer.