Partistatens fotsoldater eller egenrådige markedsaktører? Den kinesiske partistatens eierskapsstyring av SOEer

Sammendrag

To motstridende hovedsyn på forholdet mellom kinesiske myndigheter og statseide foretak (SOEer) gjør seg gjeldende. Et perspektiv er at SOEene er partistatens fotsoldater, det vil si myndighetenes verktøy. Et annet syn er at kinesiske statsselskaper snarere enn å være partistatens underbruk, i mange henseende har overtaket i relasjonen. Selskapene nyter stor handlefrihet i sin daglige drift og opptrer som kommersielle aktører. I denne artikkelen blir det empiriske og teoretiske grunnlaget for begge posisjonene fremlagt og analysert. Kinesiske oljeselskaper brukes som eksempelcase. Dernest foreslås en alternativ innfallsvinkel som inkluderer elementer fra begge hovedposisjonene. Konklusjonen er at SOEene i sin daglige drift langt på vei opptrer som profittmaksimerende aktører, men at partistaten har mekanismer til rådighet for å få SOEene til å etterleve statlig politikk, hvorav de viktigste er hjemmehørende i Kommunistpartiet. Under Xi Jinpings ledelse forskyves styrkeforholdet mellom SOEene og partistaten i økende grad i retning partistaten.

Abstract in English

There are to main views on the relationship between Chinese state-owned enterprises (SOEs) and the party-state. One perception is that the SOEs are foot soldiers, i.e. tools of the government. A different perspective is that SOEs are powerful and autonomous agents of their own. According to this view the SOEs behave in much of the same way as private enterprises. In this paper the foundation for each of these positions is outlined. Thereafter, a third perspective, which includes elements from the two main positions, is proposed. The conclusion is that the SOEs operate as profit-seeking actors in their day to day activities, but Beijing disposes control mechanisms that ensure that the enterprises carry out state policies. The main sources of control are to be found in the CCP. Under Xi Jinping the party-state is increasingly getting the upper hand in its relationship with the SOEs.