Makt og avmakt i cyberspace: hvordan styre det digitale rom?

Sammendrag

Et sikkert cyberspace er nødvendig for en fungerende samfunnsstruktur, økonomisk, politisk og sosialt. Med samfunnets økende avhengighet av cyberspace for å kunne fungere normalt, har sikringen av cyberspace blitt stadig viktigere. For å løse sikkerhetsutfordringene knyttet til utviklingen av cyberspace har stater søkt støtte fra private aktører gjennom såkalte multistakeholder-initiativer. Med slike initiativer mener man en åpen form for samarbeid mellom interessenter, basert på en idé om likeverdige partnere. Stater iverksetter slike initiativer ut fra en tanke om at et samarbeid mellom private og offentlige aktører gir den beste formen for styring og sikring av aktiviteter i cyberspace. Implementeringen foregår imidlertid uten at de nødvendige forutsetningene for at en slik styringsform skal fungere er til stede. Selv om mange i dagens akademiske debatt stiller spørsmål ved om disse initiativene fungerer, er det få som har stilt spørsmål ved hvordan cybersikkerhet kan utøves i praksis. Dette fører til at man overser det sentrale spørsmålet om hvordan maktdynamikken mellom offentlig og privat sektor fungerer med henblikk på sikkerhet i cyberspace. Denne artikkelen diskuterer hvorvidt multistakeholder-initiativene faktisk fungerer som en kontroll- og styringsmekanisme i cyberspace. Ved å se nærmere på offentlig-privat samarbeid om cybersikkerhet i Norge er hensikten å gi en bedre forståelse av årsakene til at multistakeholder-initiativer ofte ikke fungerer i praksis.

Abstract in English

A secure cyberspace is a necessity for the functioning of the economic, political and social structures of modern-day society. The stability and development of cyberspace is not preordained, but something that has to be facilitated. Cyberspace is constantly changing and to govern the complex set of interests, agendas and implications multistakeholder initiatives that promote cooperation between the public and private sector and civil society are increasingly put forth as the solution. This form for cooperation is widely seen in the policy community as a panacea for securing cyberspace. While academics have questioned these initiatives’ functionality, few have studied why they do not work in practice. By focusing on the power dynamics between the different actors this article takes a step towards understanding how these dynamics create conflict of interest in governing cyberspace. Through case studies of multistakeholder initiatives on the international level and in Norway, this paper argues that these initiatives are implemented without the necessary preconditions for such a form of governance.