Institusjonelle bindinger og interessekamp: Norges tilpasning til EU

Forfattere

  • Frode Veggeland Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
DOI: https://doi.org/10.17585/ip.v74.459

Sammendrag

Artikkelen analyserer drivkrefter bak tilpasninger til EU. Fokus er på Norges handelsrelasjoner med EU på mat- og landbruksfeltet. Dette er felt som delvis omfattes av EØS-avtalen (matvarereguleringer) og delvis er holdt utenfor (landbrukspolitikk). Problemstillingen er: 1) Hvordan har handelsrelasjonene med EU utviklet seg på mat- og landbruksfeltet siden EØS-avtalen trådte i kraft? 2) Hva kan forklare Norges tilpasninger til EU? Artikkelen viser at Norge har tilpasset seg fullt ut på områder som er direkte omfattet av formelle forpliktelser i EØS-avtalen. Norge har også gjennomført en rekke andre tilpasninger til EU, noe som kan forklares med både sakskoplinger og økonomiske interesseavveininger, og med (uforpliktende) intensjoner i forholdet mellom EU og Norge om å legge til rette for handelsliberalisering. Artikkelen viser hvordan kombinasjonen av institusjonelle bindinger og økonomiske interesseavveininger har formet Norges tilpasning til EU, også på områder som ikke var underlagt EØS-forpliktelsene da avtalen trådte i kraft.

Abstract in English

The article analyzes adaptations to the EU. Focus is on Norway’s trade relations with the EU in the fields of food and agriculture. These fields are partially covered by the 1994 EEA Agreement (food regulations) and partly excluded (agricultural policy). The research questions are: 1) How have trade relations with the EU evolved since the EEA Agreement entered into force?; 2) What can explain Norway’s adaptations to the EU? The article shows that Norway has adapted fully on areas covered by formal EEA obligations. However, Norway has gone even further in its adaptations to the EU. These “voluntary” adaptations can partly be explained by an economic logic where issue-linkages and domestic economic interests are at play, and partly by the authorities’ perceived constraints and obligations to cooperate with the EU in trade liberalization. The article shows how a combination of institutional constraints and balancing of economic interests has shaped Norway’s adaptations to the EU, also in areas that were not originally part of the requirements of the EEA Agreement.

Nedlastingsstatistikk
Totale nedlastinger:
Nedlastingsdata er ikke tilgjengelig enda.

Forfatterbiografi

Frode Veggeland, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Dr. polit, Professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Publisert

2016-06-15

Hvordan sitere

Veggeland, F. (2016). Institusjonelle bindinger og interessekamp: Norges tilpasning til EU. Internasjonal Politikk, 74(2). https://doi.org/10.17585/ip.v74.459

Utgave

Seksjon

Fagfellevurdert

Emneord (Nøkkelord):

Norge, handel, matvarereguleringer, landbruk, EØS