Nato og amerikanske kjernevåpen i Europa: Hvordan forklare status quo?
Sammendrag
Nato og amerikanske kjernevåpen i Europa: Hvordan forklare status quo?
Det totale antall amerikanske kjernevåpen i Europa har minket med 97 prosent siden toppen i 1970-årene. På tross av en serie politiske initiativer for å trekke ut de resterende stridshodene, finnes det omkring 180 amerikanske B-61-bomber på europeisk jord: i Belgia, Tyskland, Nederland, Italia og Tyrkia. Et kvart århundre etter avslutningen på den kalde krigen synes ikke de taktiske kortdistansevåpnene å tjene noen militær hensikt. NATOs kjernefysiske kapasitet ville ikke forringes om disse kort-distansevåpnene ble fjernet fra europeisk territorium. Denne artikkelen tar derfor sikte på å forklare hvorfor disse kjernevåpnene fremdeles er på europeisk jord.
Artikkelen identifiserer et sett av aktører, som ved å fremme et narrativ om NATO som en kjernevåpenallianse basert på byrdefordeling og transatlantisk solidaritet, sørger for at de amerikanske kjernevåpnene forblir i Europa.
Opphavsrett (c) 2017 Maïka Anne Skjønsberg
Dette verket er lisensiert under en Navngivelse 4.0 Internasjonal-lisens.
Forfattere som sender inn bidrag til Internasjonal Politikk beholder opphavsretten til artikkelen sin, men samtykker i å publisere denne under de betingelser som fremgår av Creative Commons CC-BY 4.0 License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Dette gir tredjepart tillatelse til å kopiere og dele materialet i et hvilket som helst medium eller format, samt å bearbeide, omskape og bygge på materialet til et hvilket som helst formål, også kommersielt, under forutsetning av at behørig anerkjennelse blir gitt, at det gis en lenke til lisensen, og at du antyder om det er gjort endringer.
