NATOs byrdefordelingsdebatt og norske alliansebidrag

Sammendrag

Denne artikkelen redegjør for hva som har drevet og preget NATOs byrdefordelingsdebatt siden alliansen ble opprettet, og drøfter hvordan Norge har bidratt til byrdedelingen og hva det har hatt å si for norsk anseelse som alliert. Det argumenteres for at Norge i perioder har sakket akterut som relevant bidragsyter i NATO. Hovedinntrykket er likevel at norske myndigheter gjennomgående har anstrengt seg for å ta en rimelig del av alliansens byrder og at dette har bidratt til å bygge og bevare god anseelse som alliert. Dagens byrdefordelingsdebatt har klare likhetstrekk med debatten under den kalde krigen gjennom fokus på det kollektive forsvar i Europa og økte forsvarsbevilgninger, men situasjonen er en ganske annen. Norge kan gjøre klokt i å finne tilbake til tidligere tiders innsats og dugnadsånd i å styrke forsvarsbudsjetter og egenevnen.

Abstract in English:

This article outlines what has driven and characterized NATO’s burden-sharing debate since the inception of the Alliance, and discusses how Norway has contributed to burden-sharing and implications for its reputation as an ally. It is argued that Norway in periods has lagged behind as a relevant contributor to NATO. The main impression, however, is that Norwegian authorities have consistently put much effort into taking on a reasonable part of the burden, which in turn has contributed to building and preserving a good reputation as an ally. Today’s burden-sharing debate has clear similarities with the debate during the Cold War, focusing on the collective defence in Europe and increased defense spending, but the situation is quite different. Norway is expected to do more than at present to strengthen defence spending and national defence.